Alternativ smertebehandling nødvendig
 

En av tre har kroniske smerter

- sats mer på alternativ behandling!

Mange opplever manglende forståelse i møte med fastlegen når de takker nei til medisiner. En av tre nordmenn har kroniske smerter – mest i Europa. Men det finnes alternativer som ikke har negative bivirkninger og som i lengden er billigere for Norge og kan redusere omfanget av sykemeldinger og lange sykefravær. Smerte er et interessant fenomen med veldig mange forskjellige uttrykk og forløp. Alle mennesker har ved en eller flere anledninger kjent smerte, fysisk som psykisk. Smerte skal i første rekke beskytte oss mot farer.

 


LineKEHansen
Av Line K. Emilie Hansen, leder Fritt Helsevalg
(Artikkelen er første gang publisert i mars-utgaven av Visjon,
www.altnett.no/Magasinet
)

 

Egne erfaringer som terapeut og medmenneske

 

Smerte er en kommunikasjonskanal. Ved å kjenne på og ta inn informasjonen kommer en nærmere sin egen fysiske bolig. Din fantastiske kropp! Mange kjenner at det kan være ganske skummelt, men det er også starten på et livslangt vennskap. Den vennen vil alltid være der, uansett hva. Kjenn litt på den tanken.

 

Men, for mange er smerte det samme som slit, søvnproblemer, intenst ubehag, fortvilelse, depresjon og også angst for å bli verre eller å dø. Som terapeut er det da viktig at jeg tar meg tid først og fremst til å lytte. Med hele min tilstedeværelse, hjerte fylt av varme og respekt, samt med en årvåken intuisjon er min fokus utelukkende på klienten.  Slik prøver jeg å møte klientene når de forteller om smerteopplevelsene som tærer på livsglede og livskvalitet.

 

Samarbeidet mellom kropp, sinn og sjel er så viktig og unikt. Det setter deg i stand til å forstå egne mønstre, endre retning slik at du trives i livet, og være god mot deg selv. Å se voksne mennesker komme trist til sinns og slitne, for å seinere etter noen behandlinger begynne å blomstre og skinne er alltid et mirakel! Ikke alle er triste, men mange er veldig slitne.

Ved all behandling er det viktig å spørre klienten om eventuell medisinbruk, allergier, nylige operasjoner, andre behandlingsopplegg og generell helsetilstand. Oppmuntring i forhold til tilhelingsprosesser gjøres ikke ved lovnader om å bli 100 % smertefri. I flere tilfeller blir smertene mindre. Ofte kommenterer klienter at de mestrer tilstanden mye bedre og har overskudd til aktiviteter som gir glede og hvor de kjenner at kroppen gradvis blir sterkere. 

 

Flere klienter har også det en kan kalle sjelelig smerte. Dette er et diffust område, men ofte avgjørende å ta med i behandlingen. På dette området kommer ofte skolemedisinen til kort og her er det mye å hente dersom en kan få til et bredere samarbeid mellom psykologer, psykiatere og komplementærmedisinske terapeuter innen områder som moderne psykoanalyse, familiekonstellasjon, gestaltterapi, rosenmetoden og klarsynte. Som terapeut og massør kommer jeg i kontakt med mange forskjellige mennesker og like mange uttrykk - i mange tilfeller forkledd som vondter og smerter. Jeg sier ikke at en forkledning minsker min tilstedeværelse og respekt for klienten. Det gjør at jeg fokuserer mer, og lytter både med ørene og intuisjonen. Dette fordi en forkledning ofte fremstår som en beskyttelse.

   

 

Skolemedisinsk perspektiv på nervesystem og smerte

 

Skolemedisinens definisjon på smerte er en viktig del av arbeidet for å forstå kroppens fysiske virkelighet og dermed finne, sammen med komplementærmedisinen, gode og langsiktige løsninger.

En utbredt definisjon av smerte kommer fra IASP (International Association for the Study of Pain). IASP definerer smerte (pain) som "an unpleasant sensory and emotional experience associated with actual or potential tissue damage or described in terms of such damage". Hva betyr så det på vanlig norsk? Et forsøk på oversettelse er at "smerte er en subjektiv opplevelse, en ubehagelig følelse/opplevelse. Denne opplevelsen kan enten knyttes til en skade av kroppen eller noe som føles som om det kan skade kroppen." (kilde:  lommelegen.no )

 

Akutt smerte er et viktig signal fra kroppen om at noe er galt fatt eller at et område i kroppen er i ferd med å bli skadet. En dag med mye stress og et stramt skjema med så mange tidsfrister at du knapt ser enden på dagen kan gi deg spenningssmerter i hode og nakke. Kroppen vil med dette prøve å formidle og varsle deg om at du trenger å foreta en endring i livssituasjonen. Farlige smerter kommer vanligvis plutselig og er sterke. De vedvarer og allmenntilstanden svekkes kombinert med vekttap. Øker smertene bør man søke lege. Om du brenner deg på hånden er du rask til å trekke den til deg. Dette er en sunn refleks for å beskytte hånden mot en skade. Andre smerteutslag kan komme etter belastning over tid. Først som svak murring, deretter stikkende og brennende, og videre kan en oppleve funksjons- og bevegelsestap. Det er viktig å skille mellom akutte og kroniske smerteopplevelser.

 

Nervesystemet og smerte hører sammen. Det er derfor viktig å forstå signalsystemet i kroppen. Tradisjonelt er nervesystemet delt inn i sentralnervesystemet som omfatter hjernen og ryggmargen, og det perifere nervesystemet som utgjør ryggmargs- og hjernenervene. Nervene danner signalveier fra sentralnervesystemet til de ulike organene i kroppen. Funksjonelt deles nervesystemet inn i det somatiske nervesystemet hvis oppgave er å kontrollere aktiviteten i skjelettmuskulatur (viljestyrt) og det autonome nervesystemet som styrer aktiviteten i de indre organer (ikke viljestyrt).

Vi har også en sensorisk del av nervesystemet. Informasjonen fra omverdenen overføres via nerveimpulser og oppfattes av oss. Tilførende informasjon kalles sensorisk informasjon. Vi snakker her om persepsjon (sanseopplevelse), som er en opplevelse av et objekt eller en hendelse fra verden utenfor kroppen som vi oppfatter via våre sanser. Våre celler er utstyrt med spesielle strukturer kalt reseptorer og de er følsomme for påvirkning.  De forskjellinge formene for stimuli kan være: Trykk mot huden, reaksjon på lys, reaksjon på temperaturforandringer og reaksjon på kjemiske stoffer

 

Våre sanseorganer er huden og muskel- og skjelett (dyp sensibilitet) som registrerer muskelens lengde, endringer i lengden og hvor hurtig endringen skjer. I senene er det reseptorer som registrerer hvor kraftig muskelen kontraherer (trekker seg sammen). Leddkapselen har også reseptorer som registrerer leddets stilling og bevegelser. Smertereseptorer i innvollene er viktige i reguleringen av funksjonen til disse. For eksempel når blodtilførselen til hjertet hindres oppfattes dette som smerte – angina eller infarktsmerter.

 

Det motoriske nervesystemets hovedoppgaver er å kontrollere og bestemme bevegelser.

Det autonome nervesystemet består av det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet. Hovedoppgaven til sympaticus er å virke i ” kamp og flukt” der parasympaticus sørger for opprettholdelsen av ro i kroppen.

 

 

Alternative behandlingsmetoder for å lindre og forebygge smerter

 

Muskler, indre organsystemer, bindevev, skjelett og holdningen bærer med seg bagasje fra lagrede minner. Forskning viser at cellene våre husker traumer og spesielle hendelser. Min erfaring innen kroppsterapi, familiekonstellasjoner, healing og mange samtaler med klienter bekrefter dette.

Som terapeut har jeg mest erfaring med smerter generelt i muskel- og bevegelsesapparatet, hodepine med smerter i kjevene, ørene og bihuler, og smerter i form av nedsatt følelse i en kroppsdel. Mange har følelsesmessige blokkeringer (sinne og aggresjon) som etter hvert viser seg gjennom trykk i brystet, vanskeligheter med pust og åndedrett, kulde-/varmefølelse, anspenthet i legger og nedsatt blodsirkulasjon. Vansker med egen integritet, selvrespekt og grensesetting kan vise seg som kraftløshet og smerter i armer og gjentatte halsproblemer. Uansett metode og smertebilde er det grunnleggende at hvert menneske blir møtt som et unikt individ med en unik historie og behandles med respekt, omtanke og innlevelse.

 

Det fins mange alternative behandlingsmetoder ved smerter, men jeg har her valgt å gi en kort beskrivelse av de jeg selv har direkte erfaring med.

 

Massasje er en behandlingsform som løser opp spenninger, knuter, strekk og stivhet i muskler og ledd. Ved gjentatte grep og strykninger bedres blodsirkulasjonen og samtidig påvirkes lymfesystemet (som er kroppens renovasjonssystem). Kliniske studier av massasje viser at mengden stresshormoner minsker samtidig med at immunsystemet styrkes igjennom økning av både de hvite blodlegemene og velværehormonet oxytocin (kilde: www.nrk.no/programmer/radioarkiv/pa_livet_laus/2747839.html.) Hjernen vil også registrere dette. Ved å trykke på aktive triggerpunkter forsterkes denne kontakten mellom hjernen og kroppen slik at fordeling av blod til området hvor det har nedsatt tilgang pga spenninger forbedres (se for eksempel: www.althelse.com - massasje).

 

Aktive triggerpunkter kan gi utslag helt andre steder i kroppen enn der du konkret kjenner smerten. Erfaringsmessig er det flest triggerpunkter i skulderområdet med symptomer ut i armene, endel ut i fingrene. Aktive punkter i sete med stråling ut i bena er også vanlig. Smertene kan kjennes som nummenhet, ilinger, kuldefølelse og krafttap. Da er punktene ofte svært aktive, og oppstår som følge av belastning, stress, trekk fra for eksempel vinduer, statisk arbeid, og dårlig holdning. Trykkbehandling av de disse punktene gir spenningsreduksjon og en økt muskelfunksjon. Strålesmertene vil umiddelbart forsvinne, og bevegeligheten bedres betydelig når massasje og tøying inkluderes i behandlingen.

 

Psykisk massasje eller lyttende massasje, er en metode der terapeuten aktivt sentrerer sin oppmerksomhet på informasjonen mottatt via egne hender. Om klienten kommer med hodepine og vonde skuldre vil terapeuten intuitivt kjenne etter hvor det er best å begynne. Terapeuten kan få opp hendelser, farger, stemninger, følelser og konkrete bilder. terapeutens intuisjon styrer om det er bra for klienten å spørre om disse bildene eller følelsene kan plasseres i hans/hennes liv. Terapeutens utgangspunkt er å veilede klienten ut i fra hans/hennes potensiale. Valget er alltid klientens. Terapeutens jobb er å sørge for at smertens forkledning synliggjøres i et trygt rom med aksept, varme og vennlighet. Mye av dette skjer i stillhet. Ofte vil varsom og respektfull berøring være nok for at klienten opplever ro og slapper av selv om minnene smerter og gråten kommer. Høy og plutselig latter kan også være en måte å erkjenne at en smertefull tilstand slipper taket.  

 

Healing er en utbredt behandlingsmetode ved smerter. Det fins mange ulke ytre uttrykk for hvordan healing kan utføres og i hvilke omgivelser. Min egne opplevelse av å overføre denne intense rytme av liv består først og fremst i å vente. Klienten er pakket inn i varme tepper på benken og jeg legger varsomt hendene på for eksempel føttene. Jeg sentrerer meg og kobler fra tanker som har med fortid og fremtid – og venter. Ingen forventning om hva som skal skje eller hva neste tanke vil være. Hver opplevelse er like magisk selv om det ikke synes å skje mye på overflaten. Klientene forteller om fornemmelser, kulde/varme følelse, bølgefølelse og /eller bobling/prikking. Ofte relatert til områder på kroppen hvor de har vondt eller har hatt vondt. Jeg er forsiktig med å oppfordre til noe annet enn at klienten fremover vesentlig øver seg på å lytte innover og observere hva som så skjer i det ytre (i virkeligheten utenfor kroppen).

 

Familiekonstellasjon, dette er en metode innen moderne psykoanalyse. Videreutviklet av den tyske psykoterapeuten Bert Hellinger. Hovedsakelig i denne metoden ser en systematisk på familien og søker å forstå innvevninger av din nåværende familie og din opprinnelsesfamilie. Metoden er effektiv og kraftfull. Vanskeligheter i relasjoner innad i familien kan via en konstellasjon med representanter belyse og avklare opprinnelsen til konfliktens årsak. Virkningen i dagliglivet kan arte seg problemløsende som gir dyp avslapning og forståelse i mellommenneskelige problemer og gjenopprette flyten av kjærlighet mellom familiemedlemmene.

Ofte kommer mennesker med diffuse smerter i kroppen som de har hatt lenge eller plutselig fått som ikke legen finner ut av. I mange tilfeller har de også prøvd mange alternative behandlingsformer uten å finne noen god løsning. Smerten er i mange tilfeller en beskyttelse for en smertefull følelsesmessig opplevelse. Det kan også være at klienten det gjelder bærer en smertetilstand for mor eller far i ubevisst og kjærlighetsfull overbevisning om at det vil redde foreldrene.

 

 

Fakta – Norge på smertetoppen internasjonalt

 

I dag er alternativer til medikamentell behandling ofte dyrt. Ingen refusjon gis og aksepten er heller lav. Betennelsesdempende tabletter, salver som bedøver og kjemisk symptombehandling er billetten til (midlertidig) smertefrihet hos mange nordmenn. Et flertall opplever ikke å bli møtt av fastlegen når de takker nei til medisiner. Vi har mer smerter enn noen gang og faktisk finnes alternativer som ikke har bivirkninger, og som i lengden kanskje er billigere for Norge økonomisk i forhold til sykemeldinger og lange sykefravær.

 

En fersk studie (European Journal of Pain) utført på 46.000 personer i 16 europeiske land viser at nordmenn er de som er aller mest plaget med smerter. Professor Harald Breivik ved Rikshospitalet er en av dem som har stått bak undersøkelsen.

Undersøkelsen viser at en av tre voksne i Norge har kroniske smerter som har vart i mer enn et halvt år og 61% av disse har eller har  hatt problemer med jobben pga dette. Mange kan ikke jobbe i det hele tatt pga smertene. En av fem får også diagnosen depresjon med årsak i sine kroniske smerter. En av tre med kroniske smerter bruker ikke (skole-)medisiner mot det. Det er flest med kroniske smerter i Oslo og Akershus, noe som reduserer sannsynligheten for at teorien om at kaldt og fuktig klima er årsaken til at nordmenn har mest smerter i Europa er riktig.

   

 

Fritt Forum er et årlig inspirasjonsseminar arrangert av forbrukerorganisasjonen Fritt Helsevalg i samarbeid med Alternativt Nettverk. Formålet er å gi inspirasjon og kunnskap om alternativer til skolemedisinske behandlingsformer.

 

Fritt Forum 2006

BERGEN – TRONDHEIM – OSLO

Alternative veier ut av smertene

- om alternativ behandling av kroniske smerter


En av tre nordmenn har kroniske smerter. Vi er mer plaget enn noe annet folk i Europa. Verst er i og rundt byene. Mange får depresjoner og andre helseproblemer pga smertene, mange mister jobben. Smertebehandling i det offentlige helsetilbudet er fokusert rundt kjemisk symptomreduserende behandling. Bivirkningene er mange, ikke minst over tid og livskvaliteten reduseres år for år. Og de langt fleste tilfellene er det bare symptomene, og ikke årsakene som behandles. Millionene ruller inn i apotekkassene.

Det finnes mange alternativer som smertepasienter kan prøve. Dessverre er det meste uten refusjon og kan derfor bli dyrt. Men, hva er smerte og hva slags alternativ behandling kan anbefales? – det er tema for årets Fritt Forum-seminar.

 

Arrangementet går av stabelen i Bergen (18. mars), Trondheim og Oslo.

        

Fritt Helsevalg(FHV) er Norges forbrukerorganisasjon for helsefrihet og alternativ behandling. FHV arbeider for forbrukernes rett til aksept for og økonomisk støtte til alternativ behandling innenfor rammen av det offentlige helsetilbudet. Hovedfokus i 2005 er kroniske smerter. FHV inngår i den internasjonale paraplyorganisasjonen Alliance for Natural Health og arbeider bl.a. mot EUs mange direktiver til begrensning av naturbaserte preparater, dietter og behandlingsformer. FHV deler hvert år ut Brobyggerprisen Fritt Helsevalg og arrangerer inspirasjonsseminaret Fritt Forum i samarbeid med Alternativt Nettverk. FHV driver en meget omfattende og aktiv nettavis/informasjonstjeneste på www.fritthelsevalg.org. Årlig medlemskap koster kr. 250 pr. år for private, kr. 1.000 for støttemedlem (organisasjon/bedrift). Fritt Helsevalg, Pb. 7098 St. Olavs plass, 0130 Oslo, mail: info@fritthelsevalg.org .

 

 
 
 
Tilbake


   
   
   
   
   
   

© Copyright 2005 Fritt Helsevalg. Utviklet og vedlikeholdes av Worldsites Norge.
Dette nettstedet er optimert for Netscape 4 og Internet Explorer 5 eller høyere. Last ned en oppdatert versjon nå.