Klokken tikker. Det går mot den endelige effekt av EUs mat- og medisinrelaterte "lovgivning". Kanten av stupet er nærmere enn du tror. Her er en fersk oppsummering av og forklaring på hvorfor EUs direktiver og regulativer truer din helse og din helsefrihet, og hvorfor enhver helsebevisst og frihetstenkende nordmann og – kvinne må ta aksjon NÅ, for å stoppe denne unødvendig drakoniske frihetsberøvelsen. Kosttilskudd er så utrolig ufarlige at politikerne ikke har noe med å regulere hva du putter i munnen. Det er misbruk av makt og skattepenger, og går klart på tvers av strømningene i moderne medisinsk forskning.

*************************** 

Politikerne må holdes til ansvar for hva de gjør – eller lar helse- Norges fagetater gjøre på sine vegne. Stortinget er landets lovgivende instans, og er ansvarlige for legemiddelloven og tilhørende forskrifter, regler osv.

Stortinget er også ansvarlig for den situasjon Norge befinner seg i, der man "føler seg forpliktet” av EØS-avtalen til å innføre alt oppgulpet som kommer fra Brüssel.

Norge har vetorett m.h.t. EUs direktiver og regulativer.

Vi forbrukere må kunne kreve at våre politiske representanter på Stortinget bruker denne vetoretten, og generelt roper stopp! – når de ser – eller må se -  at fedrelandets lovverk er i ferd med å bli direkte helse- og frihetsfiendtlig.

Det må de se når det gjelder disse fire her omtalte EU-saker og deres konsekvenser.

Det ligger langt utenfor de folkevalgte og det norske byråkratiets mandat å diktere hva Ola & Kari kan putte i munnen. De minimis- begrepet er grunnleggende i all politikk, som regel i formen de minimis non curat praetor eller de minimis non curat lex, som peker på at "loven ikke er interessert i, og skal ikke blande seg borti, trivielle ting”.

I undertegnedes frie oversettelse: Ligg unna ting dere ikke har noe med!

Teksten nedenfor er hentet direkte fra Alliance for Natural''s health''s helt ferske info sheet om de fire mest sentrale – og helsefiendtlige – av EUs direktiver og regulativer.

Kosttilskuddsdirektivet, som allerede er innført i Norge som Forskrift om Kosttilskudd, og som bare er en ramme – og ikke sier noe om hvordan det i praksis vil gjøre slutt på din helsefrihet når dispensasjonsperioden (til 31. desember 2009) utløper, og når dosene er fastlagt.

Helsepåstandsregulativet. Dette er et regulativ (i Norge kalt forordning), og gjelder umiddelbart og i sin helhet den dagen det publiseres. Det gjelder altså allerede i Norge.

Det reviderte Medisindirektivet.  Dette har vært gyldig lenge, men er enn ikke innført i Norge. Men det blir det, og vil revidere forskrift om legemidler og forskrift om klassifisering av legemidler (om det også vil revidere paragraf 2 i legemiddelloven så denne også reflekterer EU-direktivets nye urimelige definisjon av hva et legemiddel er, vites ikke i skrivende stund.)

Urtemedisindirektivet. Dette er et "underdirektiv" til medisindirektivet. Innføring i Norge "henger" vel på innføringen av medisindirektivet.

Det vil fremgå med all tydelighet, ved gjennomlesning av dette fact sheet, at "helse-Norge" er på ville veier. Enten på grunn av manglende forståelse, eller med hensikt, innføres et system av lover og forskrifter –diktert fra EU, hvor Norge ikke en gang er medlem – som samlet og systematisk fraberøver den enkelte retten til å bestemme over egen helse, og spise næringsstoffer i de mengder og former det ønsker, og forsyne seg av vår herres medisinske flora etter eget forgodtbefinnende.

I denne sammenheng, må et høyere perspektiv til:

- det skolemedisinske/farmasøytiske paradigme som i dag er så godt som enerådende i Norge har så godt som utspilt sin rolle. Farmasøytisk medisin virker i mindre grad enn folk flest tror, og helbreder ikke i det hele tatt. Dessuten dreper det tusener av nordmenn og – kvinner hvert år.

- ernæringsmedisin er en sentral del i fremtidens helseparadigme. Ernæring er selve fundamentet for helse, og er dessuten helbredende: Det finnes mer vitenskapelig forskning som klart demonstrerer dette faktum, enn det finnes vitenskapelig forskning som demonstrerer av farmasøytisk medisin virker (og da mener jeg naturligvis helbredende virkning).

- og alternativ/natur/energi-medisin i ferd med – også gjennom forskning – å demonstrere sin virkning. At det virker, og alltid har gjort det, er allment kjent; det er bare det at vitenskapen henger litt etter når det gjelder å begripe det.

Fritt Forum

Fritt Helsevalg avholder sin Årlige "Fritt Forum" på alternativmessa i Oslo lørdag 17. november. En bedre anledning til å høre om disse EU-sakene enn det finner du neppe, for Rob Verkerk kommer fra ANH for å foredra om dette.

I tillegg kommer Scott Tips fra National Health Federation (USA) for å snakke om Codex Alimentarius, som på mange måter kan sees som det "globale lag" utenpå EUs direktiver og regulativer, i hvert fall når det gjelder mat og helse.

Programmet finner du her: http://www.fritthelsevalg.org/htmlsite/aktuelt.asp?parent=1&flag=1&ban=1&id=489

Skriv/ring til din Stortingsrepresentant og fortell ham/henne hva du mener om dette. Foreslå at han/hun tar seg en tur på Fritt Forum: Der vil nok de fleste stortingspolitikere få tilgang til informasjon som ikke vanligvis sirkulerer i korridorene på Stortinget.

Forhåpentligvis vil de da forstå at den pågående innføring av EUs direktiver og regulativer går på tvers av deres mandat som stortingsrepresentanter, nemlig å ivareta folkets interesser og fedrelandets frihet.

Jan Klyve

nestleder, Fritt Helsevalg

Nedenfor følger ANH''s fact sheet oversatt til norsk

Brosjyren kan fåes fra Fritt Helsevalg i 4 siders pdf format i fulle farger. Send en e-post.

ANH''s original. på englesk (fire sider, farger, pdf): http://www.alliance-natural-health.org/_docs/ANHwebsiteDoc_281.pdf.  

EU-LOVGIVNING OG NATURLIG HELSE

Det gode, det dårlige og det håpløse

Oktober 2007

Du tenker kanskje at å forstå den flodbølge av lover og forskrifter som vil vaske innover den naturlige helsens strand over det neste tiår, er langt mer enn du kan klare – eller orke. Men i denne guiden fjerner Fritt Helsevalg og Alliance for Natural Health det mystiske i den juridiske sjargong, og kondenserer de mulige konsekvenser av EUs lovgivning til enkle punkter. Enkle nøkkelpunkter viser deg: Hva er godt, hva er dårlig og hva er rett og slett håpløst i de fire viktigste EU-sakene som er på vei, og som vil påvirke den naturlige helsesektoren.

Vi foreslår også hva du kan gjøre. Bli en del av kampanjen for å beskytte naturmedisinindustrien og forbrukernes helsefrihet, samt bygge en bærekraftig helsepolitikk for fremtiden.

I de senere år har EU funnet det ønskelig å introdusere lovgivning i stor bredde, som berører naturlig helse, og som langt på vei erstatter relevant nasjonal lovgivning. Disse gjelder også, via EØS, Norge.

Harmonisering

Det underliggende prinsipp i denne lovgivningen er å harmonisere lovene i hele EU (og EØS). Dette betyr at medlemsland som tidligere hadde et mer liberalt regime (som UK, Nederland og Sverige), kommer til å måtte akseptere et strengere regime, mens markedet i andre medlemsland (som Tyskland, Danmark, Hellas – og Norge) vil bli mer liberalt.

Det meste av denne EU-lovgivningen, som berører naturlig helse, har to uttrykte mål:

1) Å legge til rette for fri bevegelse av varer og tjenester mellom medlemslandene ved å fjerne tekniske handelsbarrierer (ref artikkel 95 i EU-traktaten), og

2) å sørge for et høyt nivå av forbrukerbeskyttelse

ANH hevder at disse to målsetningene ofte er i konflikt med hverandre og at, når det gjelder næringsstoffer, deres unødvendige og uforsvarlige begrensninger medfører en risiko for forbrukerne gjennom påtvungne juridiske restriksjoner på næringsstoffer.

Direktiver og regulativer (forordninger)

EU-lovgivningen kommer i to hovedformer: Direktiver og regulativer (forordninger). Begge er i utgangspunktet initiert som forslag fra ikke-valgte byråkrater i den Europeiske Kommisjon, som generelt tar hensyn til signaler fra medlemslandene, industri- og forbrukergrupper, samt internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner (INGO).

De ferdigstilles via det som kalles en Co-Decision Procedure, hvor godkjennelse gis både av ministerrådet, som representerer myndighetene i de enkelte medlemsland, og EU-parlamentet, som sikter mot å representere EUs befolkning.

I praksis kan kravene fra de store selskapene bli disproporsjonalt overrepresentert mens behovene til den helsebevisste forbruker og småindustrien ofte underrepresenteres. I tillegg blir det ene demokratiske element i lov-prosessen, EU-parlamentet, ikke sjelden tilsidesatt, og man enes om ''kompromisspakker'', som ikke alltid er i den helsebevisste forbrukers interesse.

Direktivene får effekt gjennom innarbeidelse i medlemslandets eget lov- og forskriftsverk. Regulativer (forordninger) derimot, gjelder umiddelbart, slik de er, over hele EU, så snart de er signert i Brüssel. Alle direktiver og regulativer behandles i EØS før de innføres i Norge.

Matlov kontra medisinlov i EU

Matlovgivningen i EU styres av EUs forordning om mattrygghet (EF nr. 178/2002), mens medisinsk lovgivning styres av EUs legemiddellovgivning 2001/83/EC, revidert i 2004, gjennom endring av direktiv 2004/27/EC (s. 4 i denne guiden).

For at naturlige helseprodukter skal være fritt tilgjengelige, rimelige og allment brukt i preventivt helsestell, er det viktig at de aller fleste forblir regulert som mat – og ikke som medisin (se boks 2)

Kosttilskuddsdirektivet (Direktiv 2002/46/EC)

Det gode

Hvis noen land i Europa anser ethvert kosttilskudd, som inneholder mer enn Anbefalt Daglig Inntak (ADI) av vitaminer eller mineraler, som medisin, må kosttilskuddsdirektivet sees som et gjennombrudd, ettersom det betrakter kosttilskudd som en underkategori av mat. I øyeblikket gjelder det bare for kosttilskudd som inneholder vitaminer og mineraler, men i fremtiden vil det også omfatte tilskudd som inneholder andre grupper av næringsstoffer, som essensielle fettsyrer, aminosyrer, urteprodukter, osv. Ved å bruke elementer fra dommen i EU-domstolen (i ANHs sak mot direktivet, se  (Boks 1), har ANH oppnådd bekreftelse på at en rekke naturlige former for vitaminer og mineraler av EU-kommisjonen blir vurdert som utenfor Kosttilskuddsdirektivets virkeområde, og vil bli betraktet som mat.

Det dårlige

Kosttilskuddsdirektivet opererer med en positivliste, slik at hvis en ingrediens ikke er på listen, er den forbudt. Positivlisten inneholder nå primært syntetiske former for vitaminer og uorganiske former for mineraler, mens former som det er søkt dispensasjon for (dossier-ordningen) midlertidig kan brukes frem til 31. des. 2009. ANH håper at de fleste av disse vil komme med på positivlisten innen denne dato. Videre er ANH bekymret for at framtidige positivlister for andre næringsstoffgrupper og botaniske produkter kan bli svært restriktive.

Det håpløse

Ikke bare kontrollerer Kosttilskuddsdirektivet hvilke næringsstoffer som kan brukes i kosttilskudd, men i nær fremtid vil også tillatte maksimum- og minimumsdoser bli fastsatt, i hvert fall for vitaminer og mineraler. Maksimaldosene for vitamin- og mineralkosttilskudd vil bli satt for hele EU, basert på en risikovurdering/risikostyring-modell, som ser ut til å bli unødvendig restriktiv for mange av vitamin- og mineralformene. ANH argumenterer at denne metoden er vitenskapelig defekt. Endres ikke denne tilnærmingen, kan maksdosene i visse tilfeller bli vesentlig lavere enn hva man får i seg gjennom et vanlig kosthold, som jo er allment kjent for å være fattig på næringsstoffer. For eksempel ser det ut til at maksdosen som vurderes for betakaroten, kan bli mindre enn du får i deg via to gulrøtter, mens for selen kan det være mindre enn for to-tre paranøtter.

Hvis EU-myndighetene er overbevist om at disse nivåene i kosttilskudd er skadelige, hvorfor begrenser de ikke da lovlig salg av gulrøtter og paranøtter, eller i det minste krever advarsel på pakningen? Grunnen er at de utmerket godt vet at de naturlige formene for næringsstoffer, som blir underlagt restriksjoner basert på til dels tilfeldige sikkerhetshensyn mht. syntetiske former, ikke bare er svært trygge, men også verdifulle i doser langt over de foreslåtte maksdosene. Maksimumsnivåene vil danne grensen mellom produkter som ansees som kosttilskudd, og de som betraktes som medisiner (se boks 2).

BOKS 1

OM ANHs rettssak mot kosttilskuddsdirektivet

I oktober 2003 anla ANH sak mot Kosttilskuddsdirektivet i retten i London. Saken ble henvist videre til EU-domstolen i januar 2004, hvor den ble koplet sammen med en parallell sak fra to engelske bransjeorganisasjoner. Ett år senere var det muntlig høring i saken i Luxemburg. Til tross for at EU-rettens generaladvokat, i april 2005, anbefalte at direktivet måtte forkastes fordi det inneholdt fatale feil, valgte retten i sin endelige dom å la direktivet bestå. Dog gav dommen viktige og nyttige klargjøringer med hensyn til hvorvidt naturlige former for vitaminer og mineraler omfattes av direktivet, den gjorde søknadsprosessen til positivlisten (dossierordningen) enklere, og fastslo at myndighetene, ikke industrien, må bære primæransvaret for å bevise et produkts sikkerhet.

BOKS 2

Hvorfor ANH arbeider for å stoppe lovgivning som omklassifiserer naturlige helseprodukter til medisiner.

Naturlige helseprodukter har vært en del av vår arv i årtusener, og det har vært bredt akseptert I mange år at deres lange historie med trygg bruk utelukker behovet for sikkerhetsvurdering. Her er noen av hovedgrunnene til at ANH arbeider for å forhindre “medisinklassifiseringen” av naturlige helseprodukter:

Uunngåelige prisstigninger ville gjøre produktene mindre tilgjengelige for folk. Medisinlovgivningen krever at produkter gjennomgår omfattende evaluering med hensyn til sikkerhet og effektivitet. Dette kan koste millioner, og kostnaden må viderføres til forbrukerne, noe som medfører betydelig prisøkning, og gjør dem mindre tilgjengelig for folk.

Medisinlovlovgivningen utgjør en barriere for selskapene i bransjen. Den sterke veksten i den naturlig helseindustrien skyldes pionér-innsatsen til små og mellomstore selskaper. Men mange av disse selskapene er ikke i stand til å bære den kostnad det medfører å oppnå slik medisingodkjennelse. Følgen er at mange produkter ville forsvinne fra markedet.

Medisiner tas vanligvis ikke av friske mennesker. Medisiner tas generelt av de som er syke, og ikke de som er friske. Naturlige produkter er ekstremt nyttige verktøy for vedlikehold og fremme av god helse. Folk vil i langt mindre grad kjøpe dem i preventivt øyemed hvis de må kjøpe dem som medisiner.

Høydose-kosttilskudd er ikke medisiner. Mange lovgivere verden over vurderer å regulere høyere doser av næringsstoffer som medisiner. I Europa er det en alvorlig risiko for at mengden betakaroten fra to gulrøtter, eller selen i to eller tre paranøtter, vil bli ansett som medisinsk når det inngår i et kosttilskudd. Bare fordi et spesifikt måltid eller kosttilskudd er sunt og har fordelaktige virkninger på kroppen, som kan fjerne behovet for konvensjonelle medisiner, betyr ikke det at det bør bli klassifisert som medisinsk. Å sette en lav grenseverdi for hva som er mat og hva som er medisin er helt klart en politisk, og ikke en vitenskapelig, agenda.

Ernærings- og helsepåstandsforordningen (EC 1924/2006)

Det gode

Før forordningen trådte i kraft 1. juli 2007, anså mange av EU-landene helsepåstander for mat som medisinske påstander, hvilket resulterte i forbud og rettsforfølgelse. Men Ernærings- og helsepåstandsforordningen vil tillate spesifikke påstander for mat og matingredienser, også i kosttilskudd. To typer påstander vil bli tillatt: Generiske påstander (under artikkel 13) og påstander om redusert sykdomsrisiko, herunder barns helse (under Article 14).

Det dårlige

Kun påstander som er godkjent av europeiske myndigheter, spesielt European Food Safety Authority (EFSA), vil bli tillatt. Hundrevis av generiske påstander innsendt av produsenter og organisasjoner, herunder ANH, vurderes for tiden av EFSA. Vurderingene skal være avsluttet i 2009/2010, og fra den tid tillates bare godkjente påstander brukt – fra det tidspunkt er alle ikke-godkjente påstander forbudt.

Det håpløse

For den svært viktige kategorien for påstander om reduksjon i sykdomsrisiko (artikkel 14) gjelder et byrdefullt krav om data, som vil være utenfor rekkevidde for mange små og mellomstore selskaper som har vært viktige pionerer og innovatører innen naturlig helse. Godkjennelsen av slike påstander vil være produktspesifikke, så kliniske studier på mennesker for det enkelte produkt er nødvendig for å få godkjent en slik påstand. Disse kravene har i praksis laget et pass-system for storindustrien, som uten tvil vil få godkjent påstander for margarin som inneholder phytosteroler og stanolestere fra planter, som, slik vi ser det, vanskelig kan sies å være det fremste og beste innen helsekostsektoren.

EUs reviderte medisindirektiv (direktiv 2001/83/EC, som endret av direktiv 2004/27/EC)

Det gode

Medisindirektivet foreslår et relativt stramt reguleringsregime for farmasøytisk medisin, men – som vi har sett tydelig nok – betyr ikke det nødvendigvis at farmasøytisk medisin er verken trygg eller effektiv. Direktivet pålegger spesiell regulering av reklame og generiske medisiner. De fleste naturlige helseprodukter anses ikke for øyeblikket som medisin (dog er det påtrykk fra visse hold for å endre på dette).

Det dårlige

Direktivet har slukt homøopatiske remedier, og det er alvorlig sjanse for at det vil sluke andre grupper av "terapeutiske" og effektive naturlige helseprodukter; dette som følge av direktivets vide virkefelt og ekstremt brede definisjon av hva medisin er. Direktivets definisjon av et ''medisinprodukt'' gjør teknisk sett all mat til medisin i og med at den sier at "ethvert stoff, droge eller preparat som kan anvendes eller gis til mennesker for å gjenopprette, endre, eller påvirke fysiologiske funksjoner gjennom en farmakologisk, immunologisk eller metabolsk virkning, eller for å påvise sykdom" skal klassifiseres som et medisinsk produkt. Det er bare en svak i anmerkning direktivets fortale (paragraf 7) som unntar produkter som "klart er mat eller kosttilskudd" fra det fulle medisinske regimes byrdefulle åk. Og videre, en juridisk vurdering bestilt av ANH peker på at denne paragraf har liten juridisk vekt.

Det håpløse

Ikke bare er unntaket under fortalens paragraf 7 svak, men det reviderte direktivet inkluderer en suverenitets-klausul (artikkel 2(2)), som, i tvilstilfeller, gir dette direktivet suverenitet over all annen EU-lovgiving, selv om en annen lov gjelder for øyeblikket. Denne klausul gir i praksis EUs lovgivere en ferdig ladet kanon, om de – vilkårlig – skulle finne det for godt å legge et hvilket som helst produkt inn under det medisinske regime.

Urtemedisindirektivet (underdirektiv til medisindirektivet)

Det gode

Urtemedisindirektivet er et underdirektiv til det altomfattende medisindirektivet, og er i praksis en ordning for fast-track godkjennelse av medisiner. Fast-track ordningen innebærer at den tunge sikkerhets- og effektivitets-testing som kreves av konvensjonell farmasøytisk medisin kan unngås for kvalifiserte produkter, dersom de tilfredsstiller kravet om å ha vært i trygg bruk i 30 år, hvorav minst 15 år innen EU. Bortsett fra at det gjør godkjente urteprodukter til ''medisinske produkter'', og således tillater at medisinske påstander kan fremsettes, er det lite annet positivt å si om urtemedisindirektivet.

Det dårlige

For urteprodukter som ikke tilfredstiller 30/15-årskriteriet, gjelder stringente farmasøytiske krav, inkludert farmasøytiske stabilitetstester som er fullstendig uegnet for urteprodukter.

Slike tester utelukker de fleste produkter av blandede urter, spesielt tinkturer, på grunn av at disse er organiske, reaktive produkter, som skiller seg klart fra de stabile, giftige, naturfremmede molekyler som karakteriserer det meste av farmasøytisk medisin. Og selv om medisinske påstander vil bli tillatt, er disse begrenset til produkter for behandling av kun mindre/mildere lidelser/sykdommer, som er "ment og designet for bruk uten tilsyn av medisinsk personell". Kombinasjoner med signifikante mengder vitaminer og mineraler er forbudt.

Det håpløse

30/15-årsregelen er diskriminerende overfor ikke-europeiske urtemedisinske tradisjoner, som Ayurveda, tradisjonell kinesisk medisin og tradisjoner fra mange andre land; tradisjoner som er blant de eldste og mest utviklede i verden. Kriteriet for godkjennelse som tradisjonelt medisinprodukt gjelder for en individuell urt eller spesifikk kombinasjon av urter. Dermed utesluttes nye og innovative kombinasjoner selv om de er understøttet av ny vitenskap/forskning. Det er alvorlig risiko for at flere og flere botaniske midler vil bli presset  ut av mat/kosttilskudds-kategorien og over i medisin- og urtemedisinkategorien. Og naturligvis, hvis slike produkter ikke tilfredsstiller 30/15-års kriteriene, og den fulle farmasøytiske godkjenningsprosessen blir for kostbar for produsenten/søkeren, vil bruken av et slikt urteprodukt være tapt for alltid.

Hva du kan gjøre

Støtt Fritt Helsevalgs arbeid for din helsefrihet. Fritt helsevalg er tilknyttet Alliance for Natural Health, så gjennom ditt medlemskap støtter du ANHs arbeid med å

- demonstrere at risikovurdering/risikostyring-modellen som er tenkt brukt for kosttilskuddsdosene, er basert på defekt vitenskap.

-  produsere og levere generiske søknader for helsepåstander, under artikkel 13 under helsepåstandsforordningen.

-  få redusert datakravene for påstander om reduksjon i sykdomsrisiko for kosttilskudd, noe som vil gjøre det lettere, og billigere, for små og middels store bedrifter å søke.

- gjennom rettsapparatet saksøke EU på grunn av medisindirektivets overdrevent store rekkevidde, noe som for både industri og forbruker skaper ‘juridisk uvisshet’. 

- sikre at europeiske myndigheter og medlemsstater ikke misbruker urtemedisindirektivets fast-track ordning  til å tvinge mat- og kosttilskuddsprodukter inn under medisinregimet.

Fritt Helsevalg, ANH og andre ikke-europeiske partnere mener at urtemedisindirektivet og det overgripende medisindirektivet må utfordres gjennom rettsapparatet. En slik sak må kjøres i full bredde, herunder det aspekt som virker klart diskriminerende mot ikke-europeiske urtetradisjoner.

Å kjøre en ny rettssak mot urtemedisindirektivet/medisindirektivet vil koste enorme summer. ANH er derfor helt avhengige av at naturmedisinbransjen, og forbrukerne – individuelt eller gjennom sine organisasjoner - støtter en slik rettssak økonomisk.

Du kan støtte den rettslige utfordringen direkte via ANH''s nettsted (se Join the Alliance og  Make a Donation på www.alliance-natural-health.org/) .

Eller du kan velge å støtte kampen gjennom medlemskap i Fritt Helsevalg, som er direkte tilknyttet ANH, og støtter dem økonomisk.

Det som er viktig, er at du forstår at de store bransjeorganisasjonene, og politikerne, ikke støtter denne kampen, langt mindre en slik rettssak; og at det således er overlatt til forbrukerne og de små og mellomstore, innovative, elementer i bransjen å føre denne kampen for helsefriheten.

I tillegg, hva gjelder Norge, ber vi deg skrive til din stortingsrepresentant og pressen, og la dem vite om dine bekymringer om disse helse- og frihetsberøvende EU-diktater, og avkreve dem en forklaring på hvorfor og hvordan slikt kan skje. Deres jobb er å representere dine interesser – la dem vite i klartekst at dette vil du ikke ha. At du krever å få beholde din helsefrihet!

FOR MER INFORMASJON:

Fritt Helsevalg

www.fritthelsevalg.org/

Alliance for Natural Health

www.anhcampaign.org