KOLS-dagen er 19. november. Det er kanskje ikke på sin plass å gratulere med dagen, men vi publiserer i alle fall et debattinnlegg fra naturforsker Lars Klette. Klette mener at dagens behandling av kols bør gjøres annerledes.

Pressemelding fra den norske legeforening:

Flere diagnostiseres med kols

-Det har vært en markert økning i antallet pasienter som får diagnosen kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), sier Tommy Haugan ved avdeling for epidemiologi, SINTEF Helse i Trondheim. En studie blant pasienter i allmennpraksis i Nord- og Sør-Trøndelag fra 1995-2004 viser økt bruk av diagnosen. Det tyder på forbedret diagnostikk av obstruktive lungesykdommer, trolig knyttet til måling av lungene og luftveienes pusteevne gjennom spirometri. Studien som publiseres i Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 21/2008, viser også at helsetjenesteforbruket blant pasienter med kols er høyt. - Økt bruk av diagnosen - Tidlig og korrekt diagnose bidrar også til riktigere bruk av medikamenter og bedre oppfølging, sier Haugan.

Utdrag fra den kommende artikkelen

Altså: Det som begynte med bronkitt, kan medisinsk behandling ha utviklet til kols.

Britisk statistikk over kolsrelaterte dødsfall de 3 siste år (2005/2006/2007) er:
Placebo (de som ikke sto på behandling): 6%.
De som sto på Seretide: 6.1%. 

Hvem står bak Seretide og Serevant? Legemiddelfirmaet Glaxo-Smith-Kline (GSK).

 Og hvem tror du finansierer studien omtalt i pressemeldingen fra den norske legeforening
- den som skal gi korrekt diagnose og tidligere (lengre) behandling - les: Medisinering?

Du gjettet riktig: Glaxo-Smith-Kline.

Lars Klette

Den 22. august i år hadde helgemagasinet tilknyttet avisen Nationen en artikkel om alternativ medisin under overskriften: 106 000 døde amerikanere. Hvert år. Av riktig foreskrevne og inntatte legemidler.

Det kunne vært tilføyd: Godkjente legemidler. Med vitenskapelig dokumentert effekt. Dette er kriterier som norske leger anser som et krav i behandling av kols. Virksomme naturmidler kommer ikke i betraktning, kun godkjente legemidler, selv om de ikke virker. Bare de er godkjent av Staten og vitenskapelig dokumentert etter kriterier fastsatt av Staten. Fokuset er på godkjenning av produktene legene bruker til å behandle kols med, ikke på behandlingen, om den er i pasientens beste interesse.

Tidligere og korrekt diagnose skal føre til riktigere bruk av medikamenter og bedre oppfølging, ifølge Tommy Haugan, studieleder ved SINTEF Helse i Trondheim.

ØKT BRUK AV KOLSDIAGNOSE SKAL GI ØKT SALG AV SERETIDE OG SEREVENT m.fl.

Det finnes mange stadier av kols. Kan ikke tidlig diagnose også føre til at pasienter i tidlig fase, som befinner seg i forstadiet til kols, blir behandlet for kols? Hvis korrekt diagnose bygger på tidligere erfaringer, altså feildiagnosering? Hvordan vet man hva som er korrekt diagnose hvis tidligere erfaringer bygger på feilbehandling og spirometri - blåsetester? Hvor dagsformen kan danne avvik for hvor kraftig man greier å blåse fra den ene dagen til den andre? Hvis man er opptatt av korrekt diagnose, ville det ikke ha vært naturlig å søke et bedre grunnlag enn subjektive målinger av pusten basert på pasientenes blåseevne fra dag til dag med spirometri?

Som f.eks. analyse av oksygenopptaket i blodet? Hvorfor nøye seg med et gjennomsnitt fra flere spirometritester når man med blodprøver får tilgang til laboratorieresultater som bygger på objektive analyser og ikke på pasientens dagsform?

Er man redd for at slike analyser vil avdekke at behandlingen viser sviktende oksygenopptak (opptak av surstoff til blod og celler) og forverring av tilstanden? Sannsynligvis.

Seretide er verdens mest solgte legemiddel mot kols (og astma), med en årsomsetning på verdensbasis på over 30 milliarder kroner. Fra ett enkelt produkt. Det er flere ganger mer enn det John Fredriksens flåte på nærmere 100 supertankere seiler inn i samme periode!
 

SERETIDE BURDE TREKKES FRA MARKEDET

-Seretide burde trekkes fra markedet. Det ville forhindret 4000 astma-relaterte dødsfall hvert år -sier professor Shelley Saltpeter ved Standford University. (Astma og kols er nært relatert - og behandles med identiske legemidler. red.anm.)

4 av 5 astma-relaterte dødsfall i USA skyldes *Salmeterol (*virkestoffet i Seretide og Serevant) og *Formotorol (*virkestoffet i Inuxair, Foradil, Oxis Turbuhaler og Symbicort - red.anm.), sier forskere ved Cornell og Stanford-universitetene. Langtidsbruk av salmeterol og formotorol øker risikoen for død 3.5 ganger og 2.5 ganger for sykehusinnleggelse sammenlignet med de som ikke sto på legemidler. Studien gikk over lengre tid og involverte nesten 40 000 pasienter. 

I USA er *Seretide pålagt å merke pakningen med en advarsel til leger om begrenset bruk
-bør kun foreskrives dersom annen behandling ikke hjelper. Finnes det en slik advarsel på Seretide-pakningene som selges på apotekene her hjemme?

*Markedsføres i USA under navnet Advair.

Data fra en stor klinisk studie (”Salmeterol Multi-Center Asthma Research Trial, SMART”) antydet at afroamerikanske pasienter hadde økt risiko for alvorlige luftveisrelaterte hendelser eller død når de tok salmeterol (Seretide og Serevant) sammenliknet med placebo. -Det er ikke kjent om dette skyldtes farmakogenetiske eller andre faktorer, hevdes det i preparatomtalen av Seretide/Serevent på nettstedet www.legemiddelsiden.no.

Selvfølgelig, hadde jeg nær sagt. Den farmasøytiske industrien har alltid vært flink til å fraskrive seg ethvert ansvar for lidelse og død i kjølvannet av medisinsk behandling. 

Og ikke nok med det: Så lenge våre inkompetente og servile myndigheter lar dem slippe unna, fortsetter de i sin dødelige handelsvirksomhet, for i preparatomtalen heter det videre:

-Pasienter av afrikansk eller afrokaribisk avstamning bør derfor informeres om å fortsette behandlingen, men rådføre seg med legen sin dersom kontroll av astmasymptomer ikke kan opprettholdes, eller ved forverring under behandling med Serevent.

Med andre ord: Siden produsenten hevder at det ikke er sikkert at alvorlige luftveisplager eller død skyldes Serevent (eller Seretide - red.anm.) -la tvilen komme legemidlet til gode, ikke pasienten, som risikerer å bli så syk at sykdommen kommer ut av kontroll, ifølge preparatomtalen, om ikke formulert akkurat slik. Men det er det produsenten sier. En legemiddelgigant som i amerikansk presse omtales som ”arrogant og trassig”.

Og ut av kontroll kommer den så lenge man står på Serevent og Seretide. Eller Symbicourt. Eller andre immunsuppressiver. Det spiller ingen rolle. Det er kun et tidsspørsmål.
 

Ansvarlig for alvorlige luftveisrelaterte hendelser eller død

For de snakker mot bedre vitende. Selvfølgelig er disse beta2-agonistene ansvarlig for alvorlige luftveisrelaterte hendelser eller død, og grunnen er like enkel som den er kynisk. Profitt. Og det er ikke en udokumentert påstand fra min side. Blodprøver av oksygenopptak i behandlingsperioden ville dokumentert påstanden som korrekt.

Skeptisk? Har du (astma) kols eller kjenner du noen som har det? Mål oksygenopptaket i blodet med 1 måneds mellomrom mens du står på Seretide og Serevent, Symbicourt eller et annet immunsuppressiv, et hvilket som helst legemiddel som brukes i behandling av astma, bronkitt og kols, så ser du med egne øyne at behandlingen frarøver deg pusten.

Hvordan tror du det går hvis du ikke får puste?

La oss ta en tur bak kulissene og se på hvordan luftveisrelaterte hendelser, eller  skal vi si tilstander, utvikler seg i alvorlig retning og i verste fall til for tidlig død.

Felles for astma og kols er luftveisplager med slim og/eller tungpust og åndenød. I tillegg har kols emfysem, som ytterligere reduserer lungenes evne til å ta opp oksygen til blodet, og dermed til cellene, som ikke greier å produsere energi nok til normal drift  av kroppen. Takket være emfysem, kan man si at kols er en kraftigere utgave av astma, blant annet utvikler kolssyke bronkialastma, som regnes for den alvorligste formen for astma.

Man kan derfor si at astma og kols er to sider av samme luftveislidelse, med mer eller mindre identiske symptomer. Astma og kols behandles med de samme legemidlene.

Siden denne artikkelen er dedikert kols-dagen den 19. november 2008, omtaler jeg lidelsen som kols.

KOLS

Kols er en forkortelse for Kronisk Obstrutiv LungeSykdom. Hva betyr det egentlig?

Obstruktiv stammer fra det engelske ordet Obstruct, som betyr å stenge, forhindre, avgrense. På godt norsk innebærer kols at luftveiene blir dårligere egnet som pusteorgan, det samme som er tilfellet med astma. Men to diagnoser, astma og kols, selger langt flere legemidler enn kun en diagnose, f.eks. en felles diagnose som ”redusert pusteevne” (astma og kols) - det sier seg selv. Kilden til pusteproblemene kan ha ulike årsaker.

Kols begynner med bronkitt. Bronkitt, en tilstand som fremkaller hoste og oppgulp av slim, er oftest et resultat av skadestoffer fra tobakk, løsemidler, klor, støv, o.l. Når skadestoffene innåndes, registreres de av immunforsvaret som stoffer som ikke hører naturlig hjemme i kroppen. Deres kjemiske struktur kommuniserer ikke med kroppens biokjemiske struktur, slik mikroorganismer gjør. Men fordi de ikke hører hjemme i kroppen, utløser de immunreaksjoner, som om de var mikroorganismer - med den forskjellen at de ikke lar seg brytes ned på samme måte som mikrober.

For å forstå prosessen, er det nødvendig å se litt på hva som er den underliggende årsaken til slim, tungpust og åndenød. Hva kommer det av? Betennelsesreaksjoner, for korthets skyld, betennelse.
 

BETENNELSE OG SLIM - EN IMMUNREAKSJON

Betennelse er kroppens første immunreaksjon immunforsvaret utløser for å markere det angrepne området i kroppen, i dette tilfellet luftveiene. Området hvor betennelsen utløses eller oppstår, kalles for betent. Foruten å markere området, fungerer betennelse som en ”på-og-av-bryter” for et annet immunprodukt, nemlig slim.

Styrken på betennelsen avgjøres av hvor infisert det betente området er, som igjen styrer styrken på slimproduksjonen i lungene. Betennelse er en forutsetning for at lungene skal kunne produsere slim. Slimets oppgave er å ’reise’ inn i det betente området, fange bakteriene som fluer på fluepapir og ’reise’ videre til svelget for bakterienedbrytning og utskillelse i magen. Når det betente området er bakteriefritt, innstiller immunforsvaret betennelsen og lungene slutter å produsere slim. Det er det som skjer under en vanlig forkjølelse. Syk (betent) – snørrete (slim) – frisk (avbetent - bakteriene er utryddet).

BRONKITT - EN ”FORGJEVES” IMMUNREAKSJON

Siden industriforbindelser ikke brytes ned, vedvarer betennelsen og slimutskillelsen, idet kroppen tror den er under pågående mikrobeangrep. Området forblir betent. Man har utviklet en kronisk betennelsestilstand med kronisk slimutskillelse. Tilstanden kalles for bronkitt.

TUNGPUST

Kronisk betennelse og slimproduksjon krever mer energi. Tettere luftveier svekker luftpassasjen og opptaket av oksygen til blodet som leverer oksygenet som råstoff til energiproduserende celler. Kombinasjonen større energibehov og mindre energiproduksjon, svekker hele immunsystemet, og energinivået. Det oppfattes av opportunistiske mikrober, som lanserer angrep på angrep, til de til slutt koloniserer luftveiene. Tilstanden kalles kols, og medfører alvorlige pusteproblemer. Fra luftveiene koloniserer de blodet, med hyppige lungebetennelser, altså immunreaksjoner i lungene for å utrydde inntrengerne, ofte bakteriearten pneumokokker, som forresten også trives i ørene og gir ørebetennelse.

Noe av det dummeste man kan gjøre med bronkitt, er å oppsøke lege. Så hvis noen av leserne har bronkitt, hold deg unna kilder til stoffer kroppen ikke greier å bryte ned (bytt jobb, hvis du må), sky leger som pesten og la immunforsvaret ditt hamle opp med mikrobene, hvis du har helsen og livet kjært. Eller ta knekken på mikrobene med rugdråper hvis du er utålmodig. Da forsvinner hosten og bronkitten, førstestadiet til luftveisrelaterte problemer tilknyttet kols.

MEDISINSK BEHANDLING ELLER PÅFØRT ÅNDENØD?

Trosser du rådet og går til legen, blir du satt på medisinsk behandling med en eller flere beta2-agonister, en gruppe legemidler kjent i fagmiljøet som immunsuppressiver eller bare suppressiver. Suppressiver stammer fra det engelske order ’suppress’ - som betyr å undertrykke, svekke.

Og det er nettopp det de gjør. De svekker betennelsen for at lungene skal produsere mindre slim, samt får luftveismusklene til å slappe av i det betente området, så hulrommet som utgjør luftveiene utvider seg litt. Kombinasjonen mindre slim og litt bedre plass, bedrer luftpassasjen og det blir litt lettere å puste. Enn så lenge.

Idet suppressivene svekker betennelsen og slimutskillelsen, lures kroppen til å tro at mikrobeangrepet har avtatt. Svakere betennelse medfører at flere bakterier trenger inn i blodet via luftveiene, fordi i luftveiene møter de også mindre slim som følge av svekket betennelse. Det er årsaken til at startdosen raskt mister virkning og må økes. Luftveiene og blodet blir så bakterieinfisert at større medisindoser må til for å svekke stadig sterkere betennelsesreaksjoner og stadig større slimmengder.

Det er et kappløp hvor pasienten er arenaen, som pasienten er dømt til å tape. Når behandlingen med Seretide/Serevant (og andre beta2-agonister) forverres, som produsenten innrømmer ikke er umulig (se over eller på www.legemiddelsiden.no) -produserer immunforsvaret så sterke betennelser og så mye slim at legemidlet til slutt mister all sin virkning.

Legen, som bare har medisinert deg, er maktesløs. Han er ikke en gud allikevel. Bare et menneske som (i sin uvitenhet) har utfordret naturen og tapt. På bekostning av pasientens helse. Resultat: Et ødelagt liv, i beste fall. I verste fall, død ved hjertestans som følge av surstoffmangel (kvelning).

Altså: Det som begynte med bronkitt, kan medisinsk behandling ha utviklet til kols.

Britisk statistikk over kolsrelaterte dødsfall de 3 siste år (2005/2006/2007) er:
Placebo (de som ikke sto på behandling): 6%.
De som sto på Seretide: 6.1%.

Hvem står bak Seretide og Serevant? Legemiddelfirmaet Glaxo-Smith-Kline (GSK).

Og hvem tror du finansierer studien omtalt i pressemeldingen fra den norske legeforening
- den som skal gi korrekt diagnose og tidligere (lengre) behandling - les: Medisinering?

Du gjettet riktig: Glaxo-Smith-Kline.

Vennlig hilsen

Lars Klette

Neste uke:

                  Hva har ørebetennelse, lungebetennelse og hjernehinnebetennelse til felles?

                  Hva har astma og atopisk eksem til felles?

                  Hvordan bli kvitt det, uten legebehandling?

                  Årsak til plagsomt øresus og hvordan kvitte seg med det.

Referanser:

http://www.legemiddelsiden.no
http://www.asthmacare.ie/blog/?cat=45
http://www.sciencedaily.com/releases/2006/06/060619235300.htm
http://www.yourlawyer.com/topics/overview/advair
http://www.yourlawyer.com/topics/overview/Foradil
http://www.yourlawyer.com/articles/topic/Foradil
http://www.healthsentinel.com/org_news.php?event=org_news_print_list_item&id=116
 

Lenker: (under, fokuserer på astma, men brukes også i behandling av kols - red.anm.)

Asthma Drug Linked to Serious Adverse Events »
Researchers Say "Killer" Asthma Inhalers Should Be Recalled »
Asthma inhalers causing deaths - study »
Common Asthma Inhalers Cause Up to 80% of Asthma-Related Deaths,
Cornell and Stanford Researchers Assert »