Kosttilskudd er som kjent effektivt til forebygging og behandling av sykdom. Legemiddelloven § 20 sier at det er forbudt å opplyse om dette for terapeuter og helsekostbransjen, men siden Fritt Helsevalg ikke driver med reklame, men opplysningsvirksomhet, kan vi fortsatt si det til deg.

Enda en undersøkelse om kosttilskudd har kommet ut, og den påstår at kosttilskudd er verdiløse. Saken er omtalt i norske medier, eller skal vi si ”repetert” i norske medier?

Vi viser her til ANHs omtale av saken. Du har sikkert hørt om den allerede. Vi har uthevet en del nøkkelpunkter for deg, slik at du lett får med deg essensen i det hele.

Les hele artikkelen, og spre ordet!

PS: Alliance for Natural Health kommer til Oslo 2. mai 2009 i anledning et åpent seminar som du kan delta på... Mer informasjon kommer snart. Vi garanterer spennende informasjon om Codex, europeiske forhold og klar tale om situasjonen for norske forbrukere…

Vi overlater ordet til ANH…

Enda en undersøkelse som er ment å feile? Vi tror det.

En undersøkelse som nettopp er publisert i Archives of Internal Medicine (Vol. 169, No. 3, Feb 9, 2009) har produsert enda mer næring til anti-kosttilskuddbrigaden for å definere kosttilskudd som verdiløse.

Her er noen av de negative overskriftene som var resultatet:

• CNN (USA): Study: Multivitamins don't lower older women's cancer risk
• Australia: Experts say multivitamins have no impact on older women's risk of cancer or heart disease
• China: Study: multivitamins does not lower cancer risks
• Guardian UK: Multivitamins don't help women live longer, or protect against major diseases
• Reuters India: Multivitamins may not thwart cancer, heart disease
• Canada: Multivitamins don't cut women's disease risk
• USA Today: Study doubts multivitamin benefit vs. cancer, heart disease
• Independent UK: Multivitamin supplements a 'waste of time'
• Daily Mail UK: Vitamin pills 'won't make you live longer', study reveals

Den skrivebordsbaserte studien bruker data som er samlet i Women’s Health Initiative, et 15-årig forskningsprogram med formål om å undersøke årsaker til dødsfall, kroniske sykdommer og dårlig livskvalitet hos amerikanske kvinner etter overgangsalder.

Forfatterne av studien starter sin artikkel med å påstå at de 50% av amerikanere som daglig tar kosttilskudd gjør det grunnet en gjengs oppfatning at ”disse preparatene vil forhindre kroniske sykdommer som kreft og hjerte- karsykdommer… og disse holdningene er ofte basert på påstander om helsemessige fordeler, forbrukeruttalelser, og en industri som er bortimot uregulert grunnet loven av 1994 kalt Dietary Supplement and Health Education Act.”

Observasjonsundersøkelsen, som ble ledet av Dr. Marian Neuhouser fra Fred Hutschinson Cancer Research Center i Seattle fulgte en gruppe på 161.808 kvinner etter overgangsalder i en periode på åtte år. Den fant at 42% av disse kvinnene, i alderen 50 til 79 år, rapporterte om daglig bruk av multivitaminer. Da man målte tilfeller av kreft, hjerte- karsykdommer og dødsfall fant man ingen signifikant forskjell mellom multivitaminbrukere og ikke-brukere.

Vi føler at vi igjen må spørre forfatterne av studien: 

Var dere overrasket over resultatene av undersøkelsen?
Hvilke resultater var forventet av undersøkelsen?
På hvilken annen måte kunne dere ha brukt forskningsmidler (fra National Heart, Lung and Blood Institute, National Institutes of Health og US Department of Health and Human Services) for bedre å forstå hvordan ernæring og supplementering kan benyttes for å redusere risiko for kroniske sykdommer som kreft og hjerte- karsykdommer?

La oss forklare følgende for å peke på hva vi ser på som studiens begrensninger:

1. Nytte for en alminnelig befolkning. La oss begynne med det aller enkleste. En studie av overvektige, eldre kvinner med delvis slitasjesykdommer kan ikke gjelde for den alminnelige befolkning. Kommentar burde være overflødig.
   
    
2. Doser av kosttilskudd. Multivitaminer (MV) og multivitamin og multimineral (MVM) tilskudd som var med i studien var alle lavdoserte, sammenlignet med hva integrerte medisinpraktikere ville vite er nødvendig for å redusere risiko for kroniske sykdommer som kreft og hjerte- karsykdommer.
   Faktisk, mineraltilskuddene, tilskuddene som ville ha de største forutsetninger for å være virksomme grunnet synergisk samhandling mellom tilskudd og gruppen av matvarer (som de vanligvis blir inntatt sammen med), var veldig lavdoserte.
   
   Som det fremgår av metodene for undersøkelsen, var mineraltilskuddene ”preparater med 20 eller 30 vitaminer og mineraler med styrkenivåer på 100% eller mindre i forhold til US RDA.” (RDA= Anbefalt daglig inntak)  
   
   Selv den tredje gruppen av multivitaminer som var inkludert, de såkalte ’stress multitilskudd’ var ”preparater med høyere doser (ofte 200% av US RDA) av flere B-vitaminer og ofte inkludert med store doser av vitamin C eller spesielle mineraler, som selen eller sink.” Gitt at anbefalt daglig inntak av B-vitaminer er mindre enn 2 mg, betyr det fremdeles at dosene var forholdsvis trivielle.
   
   Og hva med dette: forfatterne av undersøkelsen sier videre at: ”Kosttilskuddblandinger med færre enn 10 komponenter, slik som B-kompleks eller antioksidant komplekser, ble ikke regnet med som multivitaminer.” Hva behager? I realiteten er slike tabletter med færre kombinasjoner ofte høyere dosert – (fordi det blir dyrt å ha høydoser av 20 – 30 ingredienser!) – så det ser ut for at det er enda et utvalgskriterium som kunne ha påvirket resultatet!
   
   For å lese mer om viktigheten av riktige dosering, les Orthomolecular Medicine News Service artikkel datert 2. februar 2009, med tittel ”Vitamins: It’s Dose that Does It.”  Det er forunderlig at de samme tilskuddene som mest sannsynlig vil gi positive resultater var utelatt fra studien. Mulige grunner for dette kunne være at en et utilstrekkelig antall kvinner tok høydoseprodukter, eller mest kynisk, at det var en tilsiktet hensikt å ekskludere tilskudd som kunne ha størst virkning.
   
    
3. Brukerhyppighet. Undersøkelsen var basert på pasientrapporter om bruk, og gjorde ikke noe forsøk på å sammenligne nivåer av næringsstoffer i blodplasma eller urin mellom brukere og ikke-brukere av tilskudd. Dette forhindret all sammenligning av totalt inntak bare fra diett mot tilskudd i tillegg til diett. Med andre ord, der var ingen uavhengig måte å verifisere riktigheten i rapportering. I tillegg var det ikke noe krav at tilskuddene måtte tas daglig, siden undersøkelsen bare var basert på de kosttilskudd som var rapportert inntatt ”minst en gang i uken”. Multivitamin- og mineraltilskudd som inntas sjeldnere enn hver dag – ville, som i tilfelle med mange vitaminer, ikke produsere noen signifikant økning i flere næringsmidler i kroppen. Dette er demonstrert i UK National Diet and Nutrition Survey Programme.
    
4. Type av kosttilskudd. Det er ingenting i undersøkelsen som opplyser om hva slags form kosttilskuddene hadde. Imidlertid er det logisk å anta, siden multivitamin og mineraltabletter var lavdose, at formatet var billige farmasøytiske tabletter, som er kjent for å være mindre virksomme enn naturlige blandinger utvunnet av naturlige kilder.
   
   Dette er spesielt tilfelle med vitaminer som beta-karoten og vitamin E. I tillegg er det kjent at et viktig næringsstoff som kvinner på nordlige breddegrader synes å mangle, og som de er avhengig av å innta som tilskudd, er vitamin D. Det var ingen særskilt informasjon vedlagt angående inntak av vitamin D, og det er sannsynlig at inntak som del av multivitaminer eller multimineraler var tilsvarende eller lavere enn US RDA, som er 200 IU. Imidlertid har undersøkelser vist at minst 20 ganger denne dose for tilskudd av vitamin D3 anses som optimal dose for forebyggende helse (dersom man regner total mangel på sommersol). (Vieth et al, Am J Clin Nutr. 2001; 73(2): 288-94).
   
    
5. Varighet og perioder med bruk av tilskudd. Der var ingen krav om at kvinnene skulle tatt et eller flere kosttilskudd før oppstart av undersøkelsen – varigheten av tilskudd før undersøkelsen startet synes ikke å ha blitt observert av forfatterne, eller så er disse opplysningene ikke tatt med i oppgaven.
   Siden denne undersøkelsen skulle se spesielt på kosttilskuddenes evne til å forhindre kronisk sykdommer, vil langvarig bruk, eller enda viktigere, bruk under tidligere, sårbare livsfaser (for eksempel kritiske stadier i utvikling av bryst; Knight et al. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2007; 16(3): 422-9) være nødvendig for å ha en preventiv effekt, siden det er lange og variable prekliniske faser for kroniske sykdommer som kreft og hjerte- karsykdommer.
   
    
6. Sykdomsprogresjon. Studien undersøkte kvinner etter overgangsalder i alder mellom 50 og 79 år som ikke var spesielt friske. Mange av kvinnene, faktisk de fleste av dem, var overvektige eller fete, og hadde sannsynligvis kommet et langt stykke nedover den vei som fører til en eller flere kroniske sykdommer. Ganske ny forskning, som nå er godkjent til og med av World Health Organization, viser at kroniske sykdommer generelt har sitt opphav i unge år. I den forstand kan man se på undersøkelsen som bare kan beskrives som ”for lite og for sent”.

Kommer du til å slutte å ta dine vitaminer og mineraler nå? Tror du, slik avisene vil ha oss til å tro, at kosttilskudd ikke virker? Vi kommer i hvert fall ikke til å slutte, og i tillegg: fordi vi vet at næringsstoffer virkelig gjør oss godt, kommer vi til å fortsette å ta dem, i tillegg til en sunn, balansert og variert diett!

La oss håpe at offentlige midler snart vil bli brukt mer produktivt i vår søken etter kostnadseffektive, egen-administrerte, virksomme og sikre strategier for forebyggende helseomsorg.

Se ANHs Sustainable Healtcare og Food4Health kampanjer for mer informasjon.

Se også ANHs kritikk publisert 12. januar 2009 om den seneste vitaminstudien (relatert til kreft) som vi har gjennomgått og som vi mener var ’ment å skulle feile’.

Oversettelsen er hentet fra Alliance for Natural Health:

http://www.anhcampaign.org/news/women%E2%80%99s-multivitamin-study-%E2%80%98a-little-too-late%E2%80%99-study-designed-to-fail