DIN 12-ÅRIGE DATTER (samt eldre jenter som er tiltenkt vaksinasjonen)

Er det fornuftig å vaksinere din 12-årige datter med en vaksine uten dokumentert effekt på livmorhalskreft? Er det riktig å utsette henne for et eksperiment hvor resultatet kanskje blir tilgjengelig om 20-40 år? Er det tilrådelig å utsette henne for mulige bivirkinger som kronisk utmattelsessyndrom og verre når det finnes andre mere effektive alternativer? Er vaksinen nødvendig i det hele tatt?  

La oss ta et skritt tilbake og se på fakta.  Det er påvist sammenheng mellom et virus (HPV)  og livmorhalskreft. Alle av de mange ”høy risiko” HPV-typer kan sette igang en prosess som omsider (etter 10 – 30 år) resulterer i livmorhalskreft hos noen få av de jenter/kvinner som blir smittet, og det er ganske alminnelig å bli smittet (50 – 70% blir smittet på ett eller annet tidspunkt) og oftest uten et eneste symptom.

”Lav risko” HPV-typer forårsaker kjønnsvorter, som kan behandles, mens selve HPV-infeksjonen ikke lar seg behandle, men forsvinner spontant etterhvert hos de fleste. Risikoen for å få livmorshalskreft er liten: kanskje fra 1:5.000 til 1:10.000 slik at i et årskull på 30.000 vil kanskje 3 – 6 jenter om 20-30 år utvikle livmorhalskreft. Men 30 – 50% vil aldri få en HPV-infeksjon fordi de følger foreldrenes og andres råd om sikker sex (kondom gir ca. 70% beskyttelse mot HPV og enda større beskyttelse mot andre seksuelt overførte sykdommer slik som klamydia - som kan forårsake barnløshet) og en restriktiv holdning til antall partnere.  

Det finnes i dag to HPV-vaksiner, og disse skal beskytte mot to eller fire HPV-typer. Begge beskytter mot ”høy risiko” type 16 og 18, og den ene beskytter også mot ”lav risiko” type 6 og 11, som forårsaker 90% av kjønnsvortene.

Men hva med alle de andre høyrisiko HPV-typer som kan forårsake livmorhalskreft? Det påstås at HPV type 16 + 18 i vaksinene er tilstede i 70% av livmorshalsprøvene, mens en fersk norsk studie (Stavanger) publisert i Bioingeniøren 9.2008, viste at kun 37% var typer 16 + 18 mens 35% var typene 31, 33, 51 og 58. Dette tilsier at med en slik lav prevalens av HPV typer 16 + 18 i befolkningen og med 100% effekt ville HPV vaksinasjon ha effekt kun hos litt over en tredel av de vaksinerte jenter.  

Det man i tillegg ikke vet om HPV-vaksinasjon er om det selv kan forårsake kreft (vaksinene inneholder høy risiko HPV typer 16 og 18). Ifølge dokumentasjonen innsendt til FDA i USA fra en av produsentene, ser det ut til at hos kvinner med eksisterende HPV-infeksjon, kan vaksinasjon aktivere prosessen som kan føre til høygradscelleforandringer (forstadiet til kreft). Dette peker på at jenter i seksuelt aktiv alder som er tiltenkt vaksinasjon bør HPV-testes for å utelukke infeksjon.

Man vet ikke når og hvor ofte jentene kommer til å trenge boosterdoser med vaksinen.

Det er heller ikke undersøkt hvilken effekt man har med vaksinasjon av 12-årige jenter.  

Man vet ikke om man får ”replacement” – dvs at andre HPV typer enn 16 og 18 overtar – og omsider resulterer i livmorshalskreft.

Man vet ikke om det er ugunstig å gi vaksinasjon til jenter som tar p-pille eller om vaksinasjon påvirker fruktbarhet negativt og kan forårsake for tidlig fødsel.     

Vaksinene har ikke dokumentert forebyggende effekt mot kreft, har kun effekt mot to typer høy risiko-HPV, som finnes kanskje i bare litt over en tredel av tilfellene, og er rapportert å ha mange og til dels alvorlige bivirkinger, inkludert 27 dødfall (hvor over halvparten ikke er utredet engang).

Det er også mange spørsmål om kreftfremkallende effekt, antall boosterdoser nødvendig gjennom livet og behovet hos seksuelt aktive jenter for negativ HPV-test før vaksinasjon. Man har allikevel tenkt å bruke NOK 100 millioner på 12-årige jenter for muligens å forebygge at 1 – 2 jenter per årskull får livmorhalskreft om 20 – 30 år!

Virker HPV-vaksinasjon i det hele tatt?

Det er dokumentert at med vaksinen som skal gi 90% beskyttelse mot kjønnsvorter er det rapportert 78 tilfeller av vorter etter HPV-vaksinasjon. Dette tyder på at vaksinen ikke nødvendigvis er effektiv mot kjønnsvorter, og spørsmålet er om man kan trekke samme konklusjon for vaksinenes effekt mot livmorhalskreft! 

Er informasjonen du får om HPV og vaksinasjon balansert, objektiv og saklig?

Det som har blitt belyst av både VG og Dagbladet er at visse eksperter har hatt økonomiske bindinger til vaksineprodusentene. Personlig gevinst har vært bevist hos en tidligere prosjektleder og en ekspert i Kreftregisteret, og mange av ekspertene må betraktes som inhabile til tross for deres påstander om upåvirkelighet og faglig nøytralitet. Eva Joly, hvor er du???

Hvordan kan Kreftregisteret gå ut i Aftenposten og bagatallisere bivirkningene med HPV-vaksinasjon når FDA sier at det er rapportert 6% alvorlige bivirkinger med bl. a. 27 dødsfall? (CDC webside som viser til VAERS, 31. aug. 2008 )

Hvorfor har ikke Kunnskapssenteret tatt med de diagnostiske forbedringsmulighetene, (se senere) som ville resultere i mange flere livmorhalskreft-diagnoser, i regnestykket om alternativer og kostnader forbundet med HPV-testing og livmorhalskreft?  

En voldsom påvirkning av en av produsentene, Merck, gjennom 7 selgere fra MSD, 10 Sanofi-selgere (7 rettet mot spesialister og 3 mot allmennpraktiserende leger) +  et byrå til lobbying av politikerne med invitasjoner av leger til møter i utlandet (bl.a.Kina og Monaco), med tilsynelatende nøytrale websider om HPV ført i produsentens penn, gjør at du ikke kan stole på at informasjonen om vaksinen er nøytral eller dekkende.   

Heldigvis finnes det hederlige unntak, slik som redaktør i Tidsskrift for den norske Legeforening, Charlotte Haug, og Bioteknologinemda, som påpeker de mange negative sider ved HPV-vaksinasjon.

HVA MED DEG SELV, MOR?

Men det er også et annet viktig moment her – hva  med deg, mor, som er i risikogruppen til å få livmorhalskreft! Du er over 30 år og er blant de ca. 1 million kvinner som risikerer å få livmorhalskreft (gj.snittsalderen er ca. 40 år). For denne gruppen, som er 30 ganger større enn et årskull jenter, er vaksinasjon i beste fall til ingen nytte og i verste fall hos noen kan være kreftfremkallende. Hva er tilbudet til deg? 

Vel, ifølge Prof. Diane Harper, en av HPV-vaksineutviklere, er PAP-screening (av livmorhalsprøver) den eneste dokumenterte måten å forebygge livmorhalskreft på. PAP-testing, som er basert på å undersøke cellenes utseende og struktur, har resultert i en stadig reduksjon i antall livmorhalskreft fordi man kan påvise celleforandringer tidlig før de har utviklet seg til kreft.

Tidlig diagnose fører til tidlig behandling og mye større sjanser for et vellykket resultat. Man finner normale celler, celler med lavgradsforandringer (LSIL), celler med høygradsforandringer (HSIL) samt celler med forandringer som man ikke vet hva er (ASC-US) og dårlige prøver. Resultatene bedømmes subjektivt, men av eksperter, slik at feilprosenten holdes til et mimimum, men det er en vanskelig oppgave med mange prøver å kontrollere og lite tid til å lete etter små detaljer.  

Resultatene er dessverre karakterisert av at de ikke er helt til å stole på (de har ”lav sensitivitet og spesifisitet”). Ved revurdering av resultatene, uten å ta ny prøve, kan man omklassifisere flere av resultatene fra ASC-US og LSIL til høygradscelleforandringer (HSIL).

Hvis man forbedret kvalitetssikringen av PAP-tester, ville gevinsten bli mye større enn den mulige effekten av vaksinasjon. Man vil kunne oppdage flere nye tilfeller av livmorhalskreft hvert år og behandle dem tidligere. 

Det finnes også en test, p16,  som er markør for, og viser HPV-induserte celleforandringer, som kan føre til livmorhalskreft. Det påviser ikke HPV eller skiller mellom HPV-typer da dette er unødvendig fordi testen viser det som er viktig å vite, nemlig at celleforandringer allerede er tilstede uansett HPV-typer. Denne p16-testen kan bidra til bedre kvalitetssikring av PAP-tester da testen utføres på samme livmorhalsprøve og bekrefter PAP-resultatet. Denne testen bidrar også til kvalitetssikring av biopsiresultat, og utføres allerede på mange sykehus i Norge.

Uansett om man innfører HPV vaksinasjon eller ikke, vil PAP-testing være bærebjelken i forebyggelsen av livmorhalskreft i mange år fremover og vil ha mye større påvirkning enn vaksinasjon.   

Hvis målet er å redusere antallet livmorhalskreftpasienter, bør man prioritere den største risikogruppen, d.v.s. kvinner over 30 år, ved å øke den diagnostiske sikkerheten av testing av livmorhalsprøver, slik at flere kvinner med tidlige celleforandringer blir behandlet tidlig og med vellykket resultat.

Hvis det viser seg etterhvert at vaksinasjon kan forebygge livmorhalskreft og ikke er forbundet med ulempene nevnt ovenfor, kan man angripe livmorhalskreftproblematikken ved å bruke vaksinasjon samt forbedret diagnostikk. Heldigvis går det an å ha to tanker i hodet samtidig, men dette gjelder stort sett kvinner! Ja, det gjelder stort sett kvinner uansett da det er dere som må ta hovedbelastningen når det gjelder HPV. Og tenk to ganger før du lar din datter bli vaksinert! 

David M. Smith

SmithMED, Ås
(Ansvarlig for p16 i Norge)