Kjemoterapi er feilaktig beskrevet som en "kur" for kreft. Statistikk viser et motsatt bilde av det hele. C-vitamin har feilaktig vært beskrevet som ødeleggende for kjemoterapi via en rapport fra Sloan-Kettering Cancer Center. Før kreftpasienter kaster tablettene med C-vitamin, trenger de å få vite resten av historien

Kjemoterapi virker ikke, så skyld på C-vitamin

Kilde: Alliance for Natural Health (ANH) 

Fritt Helsevalg er affiliert med ANH, og kunne med stolthet presentere dem for engasjerte tilhørere under Norges første helsekonferanse 2. mai 2009. Vi satser på å gjenta suksessen november 2009...

Denne gang er det US Memorial Sloan-Kettering Cancer Center som tar en sveip mot C-vitamin fordi det ’reduserer’ virkningen av kjemoterapi. Når vi blir fortalt at så lite som 100 mg C-vitamin kan motvirke behandling med kjemoterapi, da er det på tide å lukte lunten.

ANH kommentar:

ANHs medisinske leder, dr. Damien Downing og medlem av vår Scientific Expert Committe, dr. Steve Hickey, er også medlemmer av Editorial Review Board for Orthomolecular Medicine News Service (OMNS). Vennligst les den komplette utgaven fra OMNS, som gir riktige fakta om C-vitamin og kreft, for at du ikke skal behøve å bli forskrekket med tanke på ditt daglige glass appelsinjuice.

Kort fortalt: Rapporten fra Sloan-Kettering Cancer Clinic (SKC) som påstår at C-vitamin ikke må tas sammen med kjemoterapi, er et dårlig stykke forskningsarbeid. For det første er ikke dette en studie av C-vitamin, men av en beslektet oksidant: dehydroascorbat. Dette stemmer ikke med etablerte funn, som viser at både C-vitamin og dehydroascobat er selektive anti-kreft substanser. Andre studier indikerer at C-vitamin forsterker effekten av kjemoterapi og reduserer bivirkningene. Rapporten fra SKC nevner ikke engang denne eksisterende litteratur – antagelig fordi den sår tvil om gyldigheten av deres arbeid. Påstanden om at C-vitamin kan være skadelig for kreftpasienter er uforsvarlig, både forskningsmessig og etisk. 

Vennligst videresend dette til alle du kjenner som får behandling med kjemoterapi for at de skal kjenne seg trygge.

Orthomolecular Medicine News Service, 7. oktober 2008.11.01

Hvis kjemoterapi ikke virker, skyld på C-vitamin

Da Memorial Sloan-Kettering Cancer Center annonserte at C-vitamin kunne redusere virkningen av kjemoterapi, tok mediene dette opp i alle kanaler. Men før kreftpasienter kaster tablettene med C-vitamin, trenger de å få vite resten av historien:

De flest medier rapporterte pliktskyldig forskernes påstand om at 2000 mg C-vitamin ’hemmet effekten av kjemoterapeutiske medisiner’. Men kun noen av mediene siterte en av studiens forfattere som utrolig nok uttalte at ’Hvis man tar så lite som 100 mg pr. dag’ kunne dette ’være skadelig’ under kjemoterapi. (1)

100 mg ’kan være skadelig’? Det tilsvarer C-vitamin i noen få glass appelsinjuice. Noe er veldig galt her.

For det første, denne forskningen involverte mus som fikk implantert kreftsvulster, det var ikke en test på mennesker. En studie på mus er noe helt annet enn en studie på mennesker. Denne forskjellen ble ikke presentert av rapportens forfattere. Men i tillegg er det en mer grunnleggende og viktig faktor som ikke ble presentert: alle mus produserer sitt eget C-vitamin. Mus produserer faktisk ganske mye C-vitamin. Justert for kroppsvekt produserer mus tilsvarende 10.000 mg C-vitamin pr. dag. (2) Utrolig nok: syke mus produserer enda mer. Mus med implanterte svulster blir syke mus.

For det andre: Tidligere forskning har demonstrert at mus med kreft reagerer meget bra på en terapi med høye doser av C-vitamin. En studie fant at ’Med en økning i mengde askorbinsyre ble en tydelig reduksjon i førstehåndsrate konstant for utbrudd av den første spontane livmorkreft… Klare forskjeller ble observert mellom grupper med 0,076% askorbinsyreinntak og kontrollgruppene, som produserer C-vitamin.(3) En annen studie konkluderte med at: ’En klar virkning av vitamin C i reduksjon av dannelsen av og forsinkelse i utbruddet av ondartede svulster ble observert som var statistikk-signifikant. Etter 20 uker hadde fem ganger så mange mus i null-askorbatgruppen utviklet alvorlige svulster som i høy-askorbat gruppen. (4) Interessant nok, da denne forskningen første gang ble publisert, ble den ignorert av media med begrunnelsen at musestudier ikke er spesielt gyldige for mennesker.

For det tredje, musens evne til selv å lage en stor mengde C-vitamin er en oversett problemfaktor som meget gjerne kan gjøre hele eksperimentet ugyldig. Hvis Sloan-Kettering teamet hadde gjort sitt eksperiment på kaniner kunne deres resultater vært svært annerledes. Forsøkskaniner er svært lik mennesker i at de ikke selv kan lage det C-vitamin de trenger. Som kontrollgruppe å sammenligne med behandlet forskerne ’null-tilskudd av C-vitamin’ musesvulster med kjemoterapi. Cellegift fungerte helt fint på disse musene, som forskerne selv innrømmet. Og hver av disse musene produserte selv en kroppsvekt-ekvivalent på 10.000 mg C-vitamin pr. dag, selv om de ikke fikk ekstra tilskudd.

Så hvordan kan det ha seg at 10.000 mg C-vitamin ikke svekker kjemoterapi behandling, og 2000 mg – eller så lite som 100 mg – skal være en komplikasjon?

En generell anbefaling som advarer pasienter mot å ta så lite som 100 mg C-vitamin tilskudd, er uansvarlig. Det er umulig å rettferdiggjøre en advarsel mot å ta 100 mg vitamin C daglig, når våre forsøksdyr selv lager tilsvarende hundre ganger mer enn denne mengden, og kjemoterapibehandling av denne gruppen fremdeles var rapportert som effektiv. Man kan ikke få det begge veier. Hvis egenproduserte 10.000 mg C ikke hemmer behandling, kan det ikke være noen reell ’fare’ eller ’reduksjon’ med et tilskudd på 2000 mg. Og i hvert fall ikke fra 100 mg.

Studien rapporterte om reduksjon i størrelse på svulst i begge grupper av mus som fikk cellegift. Det er ikke overraskende. Kjemoterapiens suksess er basert på reduksjon av svulster. Men svulstreduksjon, selv om det er positivt, er ikke noen sikker indikator på langvarig overlevelse etter kreft. Som kreftforsker og kritikeren Philip Day sier det, mange pasienter er ’kurert men døde’ etter fem år, noe som ikke kan regnes som langvarig overlevelse på noen måte. Day skriver at dette ikke er fordi kreftspesialister ikke prøver, men beskriver kjemoterapiens dilemma slik: ’Man kan være useriøs, eller man kan ta alvorlig feil.’ (5)

Sloan-Kettering-gruppens studie synes å ha oversett det vesentlige punkt at C-vitamin ikke bare er en antioksidant. Inne i kreftsvulster fungerer det også som en prooksidant, som dreper ondartede celler. Dr. Steve Hickey fra Manchester, UK, kommenterer det slik: ’Grunnlaget for rapporten synes å være ganske villedet, og viser en mangel på forståelse av C-vitaminets dobbeltsidighet. Kjemoterapi har etter mer enn 40 års kliniske tester vist seg ikke å fungere på de fleste svulster, og bruk av kjemoterapi kan virke mot sin hensikt.’

Cellegiftmedisiner har kommet og gått; fem års overlevelsesrate for kreft som behandles med kjemoterapi har vært praktisk talt uendret i årtier. Dessverre er det bare vel 2% av alle kreftformer som reagerer på kjemoterapi. En forskningsrapport konkluderte uttrykkelig med at den fulle effekt av cellegift, som hoved- eller tilleggsbehandling,  for 5-års overlevelse hos voksne var estimert å være 2,3% i Australia og 2,1% i USA… (Tilleggsbehandling med kjemoterapi gis for at man skal ”være ekstra sikker” på at behandlingen virker, Fritt Helsevalgs kommentar).

Kjemoterapi har bare en mindre medvirkning til overlevelse av kreft. For å rettferdiggjøre fortsatt finansiering og tilgjengelighet av medisiner brukt som cellegift, må man foreta en stram evaluering av kost-nytte og virkning på livskvalitet.’ (6)

Kanskje denne nye, publiserte studien resulterer i en voksende erkjennelse av at kjemoterapi er stort sett ineffektiv, og at man søker etter grunner til det. C-vitamin bør ikke bli gjort til syndebukk.

C-vitamin i doser på godt over 100 mg daglig er kjent for å hjelp til å hindre kreft. (7) For nærmere 30 år siden kom det en rapport som konkluderte med at ’Mange faktorer involvert i verts-resistanse for neoplasia er avhenging av tilgjengelighet av askorbat.’(8) Helt siden 1970-årene har mange velskrevne studier konkludert med at store doser av C-vitamin forbedrer både kvalitet og livslengde for kreftpasienter, siden alle på forhånd hadde lave mengder av askorbinsyre.’ Når C-vitamin ble gitt intravenøst, ble ’middels overlevelsestid mer enn 4,2 ganger så lang for mennesker som fikk askorbid… Denne enkle og sikre form for medisinering er av stor verdi i behandlingen av pasienter med langtkommet kreft.’ (9) Andre kliniske tester har bekreftet dette over flere tiår. (10)

Enda viktigere er det at nyere forskning tyder på at høye doser med C-vitamin er giftige for selektive kreftceller. Dette betyr at C-vitamin kan fungere ganske likt med det kjemoterapi skulle gjøre, men uten dens alvorlige bivirkninger. ’Et regime med daglige farmakologiske askorbat-behandlinger minsket signifikant veksten av svulster i eggstokker, bukspyttkjertel og (glioblastoma) hos mus. Lignende farmakologiske konsentrasjoner ble oppnådd hos mennesker som ble gitt askorbat intravenøst.’(11)

Å ’advare’ folk mot å ta noe ekstra tilskudd av C-vitamin, vil svekke menneskers motstand mot kreft, øke forekomsten av denne forferdelige sykdommen, og forkorte overlevelsestiden.  En kyniker vil kunne si at de også vil skape et større marked for kjemoterapi.

Er C-vitamin en kommersiell konkurrent til cellegift? Svaret er at man blir nødt til å se på hva som synes å være en alvorlig interessekonflikt hos Sloan-Kettering. Bristol-Myers-Squibb produserer kjemoterapeutiske medisiner.

Ifølge arkiver hos DEF 14A SEC datert 22. mars 2006 er styreformann hos Bristol-Myers-Squibb også direktør hos Coca-Cola Company, og ærespresident for Memorial Sloan-Kettering Cancer Center (http://sec.edgar-online.com/2006/03/33/0001193125-06-060566/Section8.asp)

En tidligere styreformann hos Bristol-Myers-Squibb var direktør i The New York Times Company. Han var også vise-formann for Board of Overseers og Board of Managers i Memorial Sloan-Kettering Cancer Center og leder for konsernstyret hos Sloan-Kettering Cancer Research (http://www.secinfo.com/dsvrt.bc7.htm) Noen kilder påstår at det er enda flere Bristol-Myers-Squibb direktører som har eller har hatt stillinger i styret for Memorial Sloan-Kettering Cancer Center (12)

Anbefalinger for C-vitamin som kreftbekjempelse er ikke i de farmasøytiske selskapenes interesse. Å skremme publikum vekk fra C-vitamin kan være lønnsomt. Det synes som Sloan-Kettering er forutinntatt. Det samme er medias rapportering med angrep på vitaminer.

Hvis Sloan-Ketteringstudiens anbefalinger om ikke å ta 2000 mg, ikke engang 100 mg, av C-vitamin blir fulgt, vil det helt sikkert bli en økning i antall mennesker som trenger kjemoterapi.

 http://www.anhcampaign.org/news/chemotherapy-doesnt-work-so-blame-vitaimin-c