Hvor mye sol er passe? Medisinsk direktør ved Alliance for Natural Health ser på hvordan vi kan få nok sol, men ikke for mye.

Av Damien Downing, fritt oversatt av Fritt Helsevalg

Mandag ble det publisert tall fra Cancer Research UK som viser at antall tilfeller av melanom overskred 10 000 tilfeller i 2006, de ferskeste tallene som er tilgjengelig. Som man kanskje kunne forvente, grep media saken begjærlig og kom opp med tabloide overskrifter som ”Over 10 000 hudkrefttilfeller i året – prisen for å bli lekkert solbrun” (The Times) og ”Resesjon knyttes til hudkreft” (The Herald).

De faktiske rådene fra den frivillige organisasjonen er i all hovedsak fornuftige, men de går ett steg for langt. 

”De fleste tilfeller av melanom forårsakes av overdrevne mengder UV-stråler fra sol og solarier. Men, og dette er svært viktig, hvis man er forsiktig og unngår å bli rød eller brent, særlig personer med lys hud, fregner eller mange føflekker, kan de fleste forekomster av ondartet melanom unngås.

Vi råder folk til å nyte solen på en trygg måte ved å oppholde seg i skyggen midt på dagen, ha på passelig med klær og solbriller og bruke rikelig solkrem med minst faktor 15.”
 

Hvilke fakta har vi? 

Forekomsten av melanom øker, men ikke alle tilfeller kan forklares med UV-stråling. For det første har tallene steget lenge – en studie i 1970 viste at for personer født fra begynnelsen av forrige århundre, har hvert årskull utviklet mer og mer melanom, og tidligere og tidligere i livet. Dette handler ikke bare om soling og solarium.

Solskinn beskytter oss mot andre, mer alvorlige krefttyper – trolig alle typer, men definitivt de mest vanlige som tarmkreft, brystkreft og prostatakreft. William Grant, en tidligere klimaforsker ved NASA, har vist at jo mer sol det er der du bor (i USA), jo mindre er risikoen for å utvikle disse kreftformene. Han mener at 23 000 kreftdødsfall i USA hvert år handler om mangel på sollys og kunne vært unngått. 

98 % av hudkrefttilfellene er ikke melanom, men former kjent som spinaliom og basaliom. Disse har klar sammenheng med UV-stråling, men er sjeldent dødelige fordi de kan oppdages så tidlig. Så tidlig som i 1936 ble det faktisk foreslått i en artikkel i det medisinske tidsskriftet Lancet at man skulle gi mennesker disse kreftformene som er lette å behandle, for å beskytte dem fra de mer dødelige indre kreftformene. Jeg anbefaler det ikke, men det ville trolig fungere.

Solbrenthet, når huden blir rød og kanskje sår, bidrar til alle former for hudkreft (men på ulike måter), mens soling trolig beskytter mot både hudkreft og kreft i indre organer som tarmer og bryst. Totalt sett vil solen trolig forhindre mange flere krefttilfeller enn den forårsaker. 

Miljøforurensing fremstår som en like sannsynlig årsak til melanom. Etter Seveso-ulykken i 1976, da store mengder dioksiner ble sluppet ut i atmosfæren i Nord-Italia, ble den lokale forekomsten av melanom mer enn tidoblet. Vi utsettes alle for lave, men stadig økende nivåer av slike kjemikalier – sprøytemidler, flammehemmende stoffer osv. – og vi vet at de er skadelige for immunforsvaret. Trolig dobler de risikoen for å utvikle melanom.

Kosthold er viktig, tilstrekkelige nivåer av antioksidanter som vitamin C og E, og omega 3-fettsyrer beskytter mot betennelse og skader på huden som kan gi kreft. Ved å spise mye av disse stoffene før ferien, kan man tåle dobbelt så mye UV-stråler før man blir brent. 

Ironisk nok er vitamin D - som vi får fra solen - trolig det viktigste næringsstoffet. I Nord-Europa og USA har de aller fleste for lite, særlig om vinteren. Det er derfor vi har utviklet lys hud med mindre evne til å beskytte mot UV-stråler, men nå for tiden holder vi oss mer innendørs og er mindre i solen.

La oss se på rådene fra Storbritannias Cancer Research, våre kommentarer står med fet skrift under hvert punkt. 

-       Hold deg i skyggen mellom klokken 11 og 15.
Ja, hvis du befinner deg på et mer solrikt sted enn Storbritannia (og Norge), eller om du er i solen for første gang på lenge, men på et britisk feriested ved kysten vil du da ikke få UV-stråler i det hele tatt. Det varmeste tidspunktet her er vanligvis rundt 12.30. Hold deg i skyggen i 2 timer i stedet for 4, først fra 11.30 til 13.30, så langsomt mindre. 

-       Unngå å bli brent.
Definitivt!
 

-       Ha på deg T-skjorte, hatt og solbriller.
Nei, det er overdrevet.

-       Husk å passe ekstra godt på barn.
Selvsagt.

-       Bruk solkrem med faktor 15 eller mer.
Nei, flere studier har vist at solkrem ikke forebygger kreft, de kan faktisk forårsake kreft. Hvis du må bruke solkrem, velg en økologisk krem av godt merke og bruk den med måte.

Vi ville lagt til et par andre viktige punkt:

Hudtypen din er avgjørende. Har du rødt hår og fregner og aldri blir brun, bare brent, bør du være mye forsiktigere, fordi personer med denne hudtypen har dobbelt så høy risiko for å utvikle hudkreft. Er du sort eller mørkhudet, gjelder det motsatte; du trenger minst dobbelt så mye sol som en blek brite og bør dermed tilbringe dobbelt så mye tid i solen. 

Det er jevnlig soling vi trenger, alle sammen – regelmessige små doser året rundt, og ikke bråsoling – store mengder sol som gir solbrenthet. Regelmessig sol bygger opp det øverste hudlaget og beskytter, samtidig som det gir oss vitamin D.

Hvis du ikke kan være i solen, råder vi deg til å ta tilskudd av vitamin D. Enkelte matvarer har mer enn andre av dette næringsstoffet, særlig fiskeoljer og melkeprodukter, men ikke nok til å gi oss de store mengdene som vi nå vet at vi trenger. 

Kilde:

http://www.anhcampaign.org/news/can-sunshine-prevent-cancer?utm_source=The+Alliance+for+Natural+Health&utm_campaign=fb90fdded6-090528_ANH_eBlast_No_215_30_2009&utm_medium=email