En dansk journalist har blitt dømt for ulovlig markedsføring fordi han har omtalt kosttilskudd. ­– en lov designet for å beskytte ”Big Pharma” (de store medisinske firmaene) blir nå brukt til å begrense ytringsfrihet til journalister hvis uavhengige synspunkter nå ansees for å være reklame.

Domsavgjørelse mot Frede Damgaard
Kilde: http://www.anhcampaign.org/news/european-court-ruling-infringes-freedom-of-speech

I april i år ble det gjort et avgjørende vedtak av Europadomstolen. Dette vedtaket vil på en dramatisk måte innvirke på hvordan man kan skrive om fordeler ved bruk av naturlige helseprodukter.

Vedtaket sak: (ruling on Case C-421/07) handler om de danske myndigheters rettsforfølgelse av journalist Frede Damgaard, vedrørende hans ”spredning av opplysninger om et legemiddel fra en tredjemann, foretatt på eget initiaiv”.

Grunnlaget for saken

Som mange andre journalister hadde Damgaard skrevet mye om naturlige helseprodukter. Produktet som ble gjenstand for denne saken blir solgt under merkenavnet Hyben Total. Produktet består av nypepulver som innen tradisjonell urtemedisin har blitt brukt mot et utall plager inkludert ulike tilstander av artritt. Det finnes en stor mengde forskning som understøtter bruken av nype. Faktisk, forskningen var så tilstrekkelig at produktet ble klassifisert som medisinsk preparat i en rekke EU-land, inkludert Danmark, Sverige og Norge (EØS). Men, i 1999 trakk Danmark tilbake den medisinske klassifiseringen av Hyben Total. Dermed ble produktet, som mange andre botaniske stoffer, betegnet som kosttilskudd, og solgt som dette.

Noen av Hyben-produktene som inneholder nyper.

Damgaards problem startet i realiteten i 2003 da han publiserte informasjon på sin nettside om Hyben Total. På dette tidspunktet ble Hyben Total fortsatt solgt som et medisinsk preparat i Sverige og Norge. Damgaard la ut om produktets mange nytteverdier i forhold til det å lindre smerte fra ulike typer gikt og artritt (leddbetennelse).

Dette gjorde at Vestre Landsret i Danmark tiltalte Damgaard for brudd på den Europeiske medisinallov (direktiv 2001/83/EF) på grunnlag av at hans publikasjon inneholdt reklame for et medisinsk produkt som ikke var godkjent i Danmark. Etter å ha fått rettslig påtale i denne innledende rettsaken, ble saken overført til Europadomstolen i Luxenbourg. Dette er den høyeste rettsinstansen i europa og har det endelige ordet i alle juridiske saker i hele Europa.

Domsavgjørelsen ble tatt 2. april 2009. Helt overraskende gikk vedtaket i stort flertall mot den sakkyndiges skjønn, som ble gitt av EU-domstolenes sjefsjurist (Advocate General*) i saken i november 2008. Men mer om det etterhvert.

* I de europeiske (EU) domstolene (ECJ & CFI) er det primært advokater fra ulike medlemsland som utøver advokatfunksjonen. Det er også åtte advokater som er ansatt direkte som ’Advocate-Generals’, disse er en del av domstolen, men ikke dommere. De gir en betenkning i saken og foreslår for dommerne en domsslutning, dommerne er på ingen måte bundet til forslaget fra en Advocate-General. 

Hvordan kan denne saken innvirke på journalister?

Selv om retten gjorde noen anstrengelser på å balansere ting som ytringsfrihet, inkludert artikkel 10 i den Europeiske menneskerettskonvensjonen European Convention for the Protection of Human Rights and Fundamental Freedoms  opp mot beskyttelse av forbrukernes helse, så vil rettens avgjørelse kunne ha fatal innvirkning på muligheten for den såkalte frie presse å kunne rapportere om naturlige helseprodukter.

Ta for eksempel redaktørene i de store landsdekkende aviser og magasiner over hele Europa som har viet seg til helse- og livsstilsspørsmål. Eller fagblader som informerer helsekostinnehavere eller terapeuter om nye produkter, deres virkning og fordeler. Slikt har alltid vært sett på som redaksjonelt stoff, helt adskilt fra reklametekster eller annonser, fordi det ikke er noen direkte forbindelse mellom det å skrive om slike produkter og den kommersielle aktøren, produsenten eller forhandler.

Den danske stats sak, nå anerkjent av den høyeste rettsinstansen i Europa, vil sannsynligvis kunne sende sjokkbølger gjennom enhver journalist som har skrevet eller har til hensikt å skrive om naturprodukter. De fleste av disse journalistene har tidligere følt seg immun mot rettslig forfølgelse når de skrev om naturlige helseprodukter, fordi det de skrev var tenkt som uavhengige synspunkt som ikke var tenkt som annonsering eller noe annen kommersiell presentasjon. Den europeiske domstolen sier nå noe annet.

Hovedbudskapet i kjennelsen er den siste paragrafen, slik det vanligvis er i slike kjennelser, paragraf 29. Den sier alt og lyder som følger:

”I lys av det ovenstående skal det forelagte spørsmål besvares med, at artikkel 86 i direktiv 2001/83 skal fortolkes slik, at en tredjemanns utbredelse av opplysninger om et legemiddel, inkludert dets helbredende eller forebyggende egenskaper, kan anses for reklame i denne bestemmelses forstand, også selv om denne tredjemann handler på eget initiativ og rettslig og faktisk helt uavhengig av produsenten eller selgeren av et slikt legemiddel. Det tilkommer den nasjonale domstol å avgjøre, om denne utbredelse utgjør en form for oppsøkende informasjonsvirksomhet, kundeverving eller holdningspåvirkning, som tar sikte på å fremme ordinering, utlevering, salg eller forbruk av legemidler.”

Høringen gir potensielt ”frie tøyler” for de enkelte EU land. I land som Danmark, Tyskland og Finland hvor de regulerende myndigheter tradisjonelt har hatt en tøff linje overfor naturlige helseprodukter, vil denne kjennelsen bli oppfattet som fritt fram for de regulerende myndigheter å gå etter journalister som gir medisinske påstander om produkter som er solgt som kosttilskudd, også når journalisten handler helt uavhengig av produsent eller forhandler.

Alternativt vil kjennelsen etablere en slik kultur av frykt, at journalister vil avstå fra å gi naturlige helseprodukter den dekningen som de tidligere har vært i stand til å gi.

Selvfølgelig må de myndigheter som forfølger slike saker rettslig, ha registrert produktet som medisinsk i alle fall i ett medlemsland, slik som Danmark her måtte lene seg på den medisinske klassifiseringen som de svenske myndigheter hadde foretatt. (Norge telles ikke her fordi det ikke er en del av EU). Men hva med andre produkter? Glukosamin er klassifisert som legemiddel i Sverige og Danmark – og, la oss innse det, varianter av høye doser av nesten et hvilket som helst vitamin eller mineral du kan tenke deg, har blitt klassifisert som legemiddel i alle fall i ett av medlemslandene.

Når du ser på den tiltenkte hensikten med den medisinske lovgivningen i Europa, begynner du kanskje å se en agenda, og det kommer ikke som noen overraskelse at dette har blitt plukket opp av Europadomstolen. Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2001/83/EF, forordning 2 og 3. (Dette direktivet inneholder generelle bestemmelser om humanmedisinske legemidler og spesifikke bestemmelser om legemidler som er godkjent av medlemsstatene).

”Det viktigste formålet med ethvert lovverk som overvåker produksjon, distribusjon og bruk av legemidler må være å sikre folkehelsen....... dette målet må oppnåes gjennom midler som ikke vil hindre utviklingen av den farmasøytiske industrien eller handel med medisinske produkter innen regionen.”

Så, der har vi det ­– en lov designet for å beskytte ”Big Pharma” (de store medisinske firmaene) blir nå brukt til å begrense ytringsfrihet til journalister hvis uavhengige synspunkter nå ansees for å være reklame.

Når du kopler denne formen for krenkelse av ytringsfriheten med hva som kommer til å skje når Artikkel 13 av Nutrition and Health Claims Regulation   (Regulering av ernærings- og helsepåstander for næringsmidler) begynner å ta tak i 2010, da begynner det å se ut som om det ”europeiske prosjektet” bringer med seg en kultur med kontroll av og restriksjoner på friheter som tidligere kun har funnes i rabiate diktaturer. Og dette er selvfølgelig nøyaktig de diktarurene som konsekvent har blitt avvist av alle virkelig demokratiske samfunn.