Nyheten kom Fritt Helsevalg for øret via Sveriges Konsumenter i Samverkan. Mediadekningen begynte 28. september, med artikler i Gøteborgs-posten og Ekspressen. Ekspressen fulgte opp med en rekke artikler.
Fra Expressen 28. september, under tittelen "Giftet i din mat", henter vi:
Nu slår svenska läkare och forskare larm. "Glutamat är ett nervgift som kan skada hjärnan", säger professor Charlotte Erlanson-Albertsson.
Björn Meister, professor i neurovetenskap vid Karolinska institutet sier: "Vi vet att glutamat är giftigt för nervcellerna. Men det är förstås en dosfråga. Det kontroversiella är frågan om det är farligt för människor att äta och i vilka doser. Vi har aldrig ätit så mycket glutamat som idag. Jag är själv skeptisk och försöker äta så nyttigt jag kan."
En rekke artikler følger i de nærmeste dagene. Den 3. oktober får Livsmedelverket slippe til:
"Vår bedömning är att det är ofarligt, säger Inger Andersson, generaldirektör."
Hørt det før?
Gøteborgposten skrev:
Glutamat kan göra dig sjuk. God krydda eller giftig tillsats? Natriumglutamat förhöjer smaken i allt från skinka och chips till soppor och såser. Det kan ge allergiska besvär, och misstänks också kunna orsaka långt allvarligare sjukdomar.
Klart är att det kan ge en rad allergiska reaktioner som huvudvärk, svettningar, halsbränna, tryck över bröstet och illamående.
Mer kontroversiella är nyare studier som kopplar glutamat till en hel räcka sjukdomstillstånd. Listan omfattar bland annat fosterskador, astmaanfall, depressioner, tillväxtproblem, hormonstörningar, lever- och nervskador samt försämrad syn.
Fritt Helsevalgs kommentar
Både MSG (monosodiumglutamat) og aspartam er excitotoksiner, og har vært sterkt omstridt i årtier. Matmyndighetene hevder fortsatt at de er trygge. Uavhengig forskning viser at de ikke er det.
Hva er sannheten?
Ingen er i tvil om at disse excitotoksiner kan være farlige. Man kjenner til en lang rekke alminnelige bivirkninger, men hevder at disse jo bare er et problem for de spesielt følsomme. Man hevder at det finnes masser av forskning som underbygger påstanden om at de er ufarlige. Da har man unnlatt, stort sett, å se på den forskning som viser at de er farlige.
Det aller meste av industrifinansiert forskning viser at det er ufarlig; det aller meste av uavhengig forskning viser at det er farlig.
Mattilsynets jobb, enten det er her i Norge eller i andre land, har til oppgave å sikre at maten vår er trygg. Sett i lys av at begge disse stoffene er unødvendige, kan ikke løsningen være så vanskelig:
Finnes det en mulighet for at det kan skade noen: Vekk med det!
Men matindustrien er ikke interessert i å slutte å bruke stoffene. Ikke bare tjener de milliarder, men MSG kan dekke over smakløs industrimat, og tillater bruk av smakløse, dårlige råvarer. Når det gjelder aspartam, rir man på slankebølgen og sukkerskrekken, og gir ikke gjerne opp den gigantiske profitten.
Tegn på endring?
Mange restauranter verden over annonserer nå at de ikke bruker MSG. Hvorfor?
Selv Campbell Soup går nå til det skritt å slutte med MSG. Hvorfor?
En rekke matvarekjeder i England har sluttet å selge produkter med aspartam. Hvorfor?
Coca-Cola og Cargill har sett hvor det bærer hen, og satser på stevia. Hvorfor? Stevia er forresten forbudt i Norge, men lovlig i USA (dog kun som kosttilskudd). Her er det vesentlig å merke seg at det neppe er snakk om naturlig stevia, for det kan ikke patenteres; derimot har Coca-Cola og Cargill tatt ut 25 patenter på stevia-deriverte produkter.
Skriften på veggen
Det er tydelig at forbrukerne nå begynner å bli klar over farene, og prøver å unngå produktene. Industrien ser dette, og søker alternative løsninger.
Men at det er farlig får vi ganske sikkert ikke høre fra matmyndighetene før industrien har løst problemene og er klar med nye produkter.
Hvis du tror at stevia vli bli lovlig i vanlig salg som følge av at Cargill og Coca-cola vil bruke det, tar du trolig feil: Når de har sine patenterte versjoner; vil de nok også gjøre sitt beste for å hindre konkurranse fra naturlig stevia.
Alternativet til MSG, som smaksforsterker, er jo mat som i utgangspunktet har god smak. Følgelig kommer det kanskje ikke noen umiddelbar etterfølger til denne smaksforsterkeren. Kanskje er forbrukerne så heldige at alternativet/etterfølgeren blir mat av høyere kvalitet, med god naturlig smak?
Et problem med MSG og forbrukeropplysning.
Det er enkelt å si at forbrukeren selv kan velge bort mat med MSG om han/hun ikke ønsker å få i seg dette. Lettere sagt enn gjort. For MSG finnes i matvarer under en lang, lang rekke med forvirrende navn. Her er en liste hentet fra Expressen:
Det skal stå på innholdsfortegnelsen om maten innneholder glutamat, men det finnes ikke noe enhetlig krav til hvordan denne informasjon skal fremlegges. MSG markedsføres ubnder en rekke andre navn, og som delinnhold i substanser med andre navn:
De vanligste er:
Glutamat
Monosodium glutamate
MSG
Smakförstärkare
E-nummer mellan E620 och E640 (Vanligast är E621)
Øvrige:
Glutaminsyra
Natriumglutamat
Kaliumglutamat
Kalciumdiglutamat,
Monoammoniumglutamat
Magnesiumdiglutamat
Hydrolyserat protein, exempelvis hydrolyserat sojaprotein eller hydrolyserat växtprotein
Gurutamin san’natoriumu,
Ajinomoto,
Vetsin Mi-won,
Phong churot
Natriumglutaminat.
Andra tillsatser som kan innehålla dold glutamat är:
Kalciumkaseinat,
Natriumkaseinat,
Gelatin (E441)
Autolyserad jäst,
Jästextrakt
Sjögräsextrakt Karragenan (E407)
Maltodextrin.
Og Norge?
Etter mediestormen i Sverige, har det ikke vært mye å se i norske media, i hvert fall ikke ved nettsøk 13. oktober). Det som er kjent er at Mattilsynet forholder seg til at både aspartam og MSG er godkjent. Et søk på Mattilsynets nettsted og på Matportalen medfører ikke mye informasjon, langt mindre noen tegn på at disse stoffene kan være farlige.
Om man tenker slik, fra sitt personlige ståsted "om en matvare eller et tilsetningsstoff muligens medfører en helserisiko, vil jeg da putte deg i munnen?"
Svaret for de fleste er nok nei. Hva de så gjør i praksis, er en annen sak. Mange prøver nok å unngå et stoff som MSG, og aspartam, men det er ikke lett. MSG finnes under masser av dekknavn. Aspartam finnes i mellom 5000 og 6000 produkter.
Vi har Mattilsynet, betalt av våre egne skattepenger, for å sørge for at maten vår er så trygg som mulig. Det gjør de ikke alltid, og med hensyn til glutamat og aspartam, er det overhodet ingen tvil om at det finnes på markedet (ennå) for industriens skyld, og ikke fordi det er ufarlig for forbrukerne.
Tenk slik: Ingen av de to er NØDVENDIGE for oss mennesker. Det er IKKE næringsstoffer. Det er giftstoffer.
I så fall finnes det intet som helst argument for at det fortsatt skal brukes i mat og drikke.
Jan Klyve
nestleder
Fritt Helsevalg
